Søvnproblemer er blant de aller vanligste ikke-motoriske symptomene ved Parkinsons sykdom, enten i form av dårlig nattesøvn eller plagsom trøtthet på dagtid.
Hvis du i over én måned opplever redusert funksjonsnivå på dagtid grunnet søvnproblemer, klassifiseres det som en søvnforstyrrelse. Hovedsymptomer kan være:
Varer dette i mer enn tre måneder, klassifiseres det som kroniske søvnforstyrrelser.
Det er en overhyppighet av alle typer søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom. Endringer i hjernen, parkinsonistiske symptomer og medikamenter kan alle ha betydning for hvor godt man får hvilt om natten. Noen symptomer kan opptre tidlig etter diagnosetidspunkt eller allerede før diagnosen, mens andre symptomer øker etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Parasomni betyr at man har uønsket motorisk aktivitet mens man sover. Utagering av drømmer, såkalt REM-søvn-adferdsforstyrrelse, opptrer i voksen alder. Studier viser at 30 %-50 % av personer med Parkinsons sykdom opplever dette.
Insomni betyr at man har utilstrekkelig søvn om natten som gir redusert funksjon på dagtid. Det er den hyppigst forekommende søvnforstyrrelsen hos den generelle befolkningen og ved Parkinsons sykdom. 80 % av alle pasienter med Parkinsons sykdom vil på et eller annet tidspunkt plages av insomni.
Hypersomni betyr at man har økt søvnighet og søvntrang på dagtid, samt økt søvnbehov om natten. Søvntrangen kan føre til at man dupper av i upassende anledninger. Rundt 10% rapporterer økt søvnighet ved diagnosetidspunkt. Med tid og ved langtkommet sykdom øker forekomsten.
Hallusinasjoner om natten medfører at man ser noe som ikke er der i virkeligheten. Det kan være personer, dyr eller andre ting. Ofte er det kjente ting som plutselig ser annerledes ut. Det er flere årsaker til at man hallusinerer, som eksempelvis bivirkninger av medisiner og dårlig mørkesyn. For å unngå hallusinasjoner grunnet dårlig mørkesyn, kan det hjelpe å ha noe lys på om natten.
Hallusinasjoner kan også bli mer fremtredende dersom hukommelsen og oppmerksomheten begynner å svikte. Noen ganger skjønner man at det man ser ikke er virkelig, mens andre ganger kan det være vanskelig å skille hallusinasjoner fra virkeligheten, og symptomene kan da oppleves veldig skremmende.
Det er viktig å ta dette opp med nevrologen, for den kan vanligvis behandles.
Hvilken behandling eller tiltak som hjelper avhenger av årsaken(e) til søvnvanskene. Sovetabletter eller innsovningstabletter bør være siste utvei. Det beste er å forsøke behandle årsaken til problemet først. Det kan imidlertid ofte være vanskelig å sette fingeren på hva det er som gjør at man sover dårlig, og noen ganger kan årsaken være sammensatt. Om man selv har tenkt igjennom dette før man tar det opp med legen, kan det være enklere å finne riktige tiltak. Det er også viktig å lære seg å akseptere et endret søvnmønster. Det er mye du kan gjøre og påvirke selv.