Både familie, venner og andre nære bør være oppmerksom på slike endringer i personens atferd over tid. Helsepersonell bør rutinemessig være opptatt av dette ved kontroller. Ved impulskontrollforstyrrelser og tvang hos seg selv eller andre så bør en konferere med behandlende nevrolog eventuelt parkinsonsykepleier. Selv om en tenker at disse forholdene er pinlige, så er det heller uttrykk for styrke enn svakhet å ta opp problemene. Denne typer vansker skyldes behandlingen, er ofte «out of character» og en bør ikke tenke vondt om selv eller andre som har disse forstyrrelsene.
Tiltak:
- Vurdere om parkinsonmedisinen kan reduseres.
- Ved bruk av dopaminagonister - kan vurdere overgang til andre medikamenter.
- Endringer i behandling bør gjøres gradvis og en bør gjøre endringene i samråd med fagfolk på området. For rask og kraftig reduksjon i medisindoser kan forårsake unødig mye tilbakekomst av parkinsonsymptomer og kan gi depresjon, angst og smerter.
- Ved adferdsendringer som medfører at mye penger går tapt så er det mulig at personens tilgang til økonomiske midler strupes. - Ektefelle kan overta betalings- og kredittkort, og tilgang til spill på pc’en kan begrenses.