Margit Lidi

Jeg er ei dame som prøver å holde meg i form ved hjelp av allsidige aktiviteter. Opptatt av å mestre, og greie hverdagslige oppgaver. Ønsker å leve et vanlig liv, til tross for sykdom.

Kontakt Margit

Jeg er opptatt av at vi har lov til å reagere og kjenne på de følelsene som kommer når vi har fått en sykdom som parkinson. Den mentale biten av det å få Parkinsons sykdom er nok veldig tøff for mange.

Min far hadde parkinson, slik kjente jeg sykdommen fra før. Jeg har bakgrunn som sykepleier, og da jeg selv fikk sykdommen, fikk jeg litt panikk. Valgte bevisst å ikke fortelle det til noen før jeg greide å si høyt til meg selv at jeg hadde parkinson. Det gikk én måned før jeg fortalte det til mannen min. Da var svaret hans: Dette skal vi klare sammen! Det har vært utrolig viktig for meg å få den støtten som jeg har fått. Når jeg selv hadde akseptert sykdommen, valgte jeg å fokusere på mulighetene som finnes. Det tror jeg man har mye å vinne på i det lange løp.

For meg har det vært viktig å komme inn i et miljø med andre som også har sykdommen, og kunne dele erfaringer og få forståelse.

Allerede halvannet år etter at jeg fikk parkinson, var jeg inne på opphold på Ringen Rehabiliteringssenter. Det var nyttig og fint for meg å komme tidlig på rehabilitering. Det er viktig for å bli kjent med sykdommen – og hva vi kan gjøre for å bremse utviklingen. Jeg tenker at dersom jeg skal være noe for andre og for meg selv, så må jeg begynne så tidlig som mulig.

Jeg har opplevd det å ha flere sykdommer. I 2019 fikk jeg føflekk-kreft, og det klarte jeg ikke å ta helt innover meg. Det var nok med én sykdom i hverdagen – parkinson. Dermed var bekymringene for at kreften hadde spredt seg nok til stede, men ikke dominerende. Jeg valgte bevisst å fokusere på parkinson, dette er en sykdom jeg må leve videre med alltid. Vi har alle forskjellige måter å håndtere og reagere på, det er ingen riktig eller feil måte.

Min erfaring er at mange ikke melder seg inn i forbundet fordi de ikke føler seg «syke» nok. Jeg tror at de synes det er skummelt å se hvordan sykdommen kan utvikle seg – når de møter andre som har hatt parkinson i mange år. For meg har det vært viktig å komme inn i et miljø med andre som også har sykdommen, og kunne dele erfaringer og få forståelse. Jeg lever ellers et aktivt liv, både fysisk og mentalt. Det gir meg mye i hverdagen å kunne bidra og være en del av samfunnet.