Uføretrygd
Mange kan kjenne på en nederlagsfølelse ved overgang til uføretrygd. Du kan kanskje føle at forventningene til suksess i arbeidsliv og karriere ikke blir møtt, og kanskje kjenner du deg utenfor og ikke til nytte. Du kan også få mye tid du ikke helt vet hva du skal gjøre med. Men for mange går disse følelsene over i befrielse og en erkjennelse av at uføretrygd er det rette.
Beregningsgrunnlag
- Uføretrygden utgjør 66 prosent av inntekten inntil maksimum 6G.
- G = Folketrygdens grunnbeløp
- 1G = 130.160 kroner (1.5.2025)
- Din inntekt beregnes ut fra gjennomsnittet av de 3 beste av de 5 siste årene.
- Uføretrygd blir beskattet som lønnsinntekt.
Man skal som hovedregel ha forsøkt arbeidsavklaring og gjennomgått hensiktsmessig behandling før det blir aktuelt med uføretrygd. Et annet krav er at inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent (eller 40 prosent om du mottar 40 prosent AAP når du søker uføretrygd).
Merk at det er inntektsevnen, ikke arbeidsevnen som måles. Selv om disse ofte henger sammen, så kan det være tilfeller da arbeidsevnen er opprettholdt, men at du må gjøre endringer i arbeid som gjør at du tjener mye mindre, noe som altså kan gi rett til uføretrygd.
-
Uføretrygd på nav.no Les mer om uføretrygd på nav.no
-
"På jobb med parkinson" brosjyre Brosjyren "På jobb med parkinson". Bestill papirversjon, eller last ned gratis PDF-versjon.
-
Mer om arbeidsliv og karriere
Atle Larsen
Jurist, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)