Tidlige tegn på parkinson

Symptomer på parkinson kommer snikende og øker gradvis. Selv om diagnosen tradisjonelt defineres ut fra motoriske symptomer, kan andre plager opptre før diagnosen er stilt.

Hvordan begynner det?

Det er oftest motoriske symptomer som bringer mennesker til nevrolog for utredning med tanke på parkinson. De første motoriske symptomene beskrives gjerne svært ulikt fra person til person.

Nesten alltid vil det begynne på én side av kroppen.

Noen opplever skjelving først. Andre kan ha bevegelsesproblemer som er vanskelig å sette ord på, som at «beinet er ikke helt med» eller «hånden vil ikke fungere som den skal». Noen opplever smerter, og enkelte kan oppleve å få andre forklaringer før riktig diagnose stilles, slik som «senebetennelse i skulderen».

Når et klassisk symptombilde er fullt utviklet, vil Parkinsons sykdom være lett gjenkjennelig for nevrologen, men i tidlig fase og ved uvanlige kombinasjoner av symptomer og funn kan diagnosen være svært vanskelig å stille.

Motoriske og ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom

  • Motoriske symptomer er skjelvinger, manglende eller treg bevegelighet og stivhet.
  • Ikke-motoriske symptomer (plager som ikke er synlige) kan for eksempel være søvnvansker, redusert energiopplevelse, apati, redusert luktesans og smerter.

Ikke-motoriske symptomer

Parkinsons sykdom kan gi mange «usynlige» symptomer. Noen av symptomene kan være tilstede flere år før de motoriske. Felles for disse tidlige ikke-motoriske symptomene på Parkinsons sykdom, er at de er det leger vil kalle uspesifikke, altså at de kan ha mange ulike årsaker. Det er også stor individuell variasjon, og noen personer med parkinson vil ikke oppleve noen av disse symptomene i det hele tatt.

  • Luktesansen kan bli redusert eller tapt flere år før andre symptomer.
  • Forstoppelse forekommer ofte.
  • Depresjon kan forekomme også før diagnosen stilles, noe som tyder på at dette skyldes sykdomsforandringer i hjernen, snarere enn psykiske belastninger knyttet til å få en kronisk sykdom.
  • Søvnforstyrrelser kan også opptre tidlig i forløpet. Dette kan blant annet omfatte såkalt REM-søvn adferdsforstyrrelse, en tilstand der den normale hemningen av muskelaktivitet under drømmesøvn er svekket og personen «lever ut» livlige drømmer med store bevegelser i søvne.

Symptomene nevnt over er svært hyppig i befolkningen, og de fleste med slike plager vil ikke ha parkinson. Lurer du på om du har parkinson, ta kontakt med lege.

❤️ Trenger du noen å snakke med?

Snakk med andre i samme situasjon på Parkinsontelefonen 22 00 82 80

Eller snakk med en likeperson. Våre likepersoner setter gjerne av tid til en prat om det å leve med parkinson eller som pårørende. Likepersonene kan ikke gi råd om medisiner, men de lytter gjerne og kan dele av egne erfaringer.

Oversikt over alle likepersoner

Lasse Pihlstrøm
Lege og forsker med doktorgrad i parkinsonisme