Hvem kan utvikle impulskontrollforstyrrelser og hvordan oppdages det

Forskning viser at noen kan være mer disponible enn andre. Informasjon om mulige bivirkninger av medisiner er viktig å være oppmerksom på. Symptomene kan komme gradvis.

Hvilke personer rammes?

Det er ikke helt uforutsigbart hvilke personer som rammes, flere studier peker på disse faktorene:

• Menn er muligens noe oftere rammet enn kvinner
• Yngre personer har større risiko enn eldre
• Røykere er oftere rammet enn ikke-røykere
• Personer som tidligere har vært stoff-, alkohol- eller spilleavhengig rammes oftere enn andre
• Personer med spillavhengighet eller alkoholmisbruk i familien har større risiko enn andre

Impulskontrollforstyrrelsene kan variere betydelig i intensitet og alvorlighetsgrad. Ved Parkinsons sykdom er det i praksis slik at man ikke kan la være å benytte medikamentell behandling av sykdommen. Ved å informere om mulige bivirkninger og regelmessig å følge opp personer med sykdommen, kan man iverksette tiltak som hindrer alvorlige følger av impulskontrollforstyrrelser.

Hvordan oppdage impulskontrollforstyrrelser?

Noen ganger er det slik at personen ikke selv tenker eller ikke ønsker å erkjenne at han/hun har vansker med impulskontroll. Hvis familie eller omsorgspersoner registrerer endret adferd så er det viktig å ta dette opp med fagpersoner med kunnskap om Parkinsons sykdom. Personen som har symptomene kan forsøke å skjule dem, konsekvensene av atferden er ofte ikke er tydelige for han/hun.

Personer med parkinson og pårørende bør informeres om impulskontrollforstyrrelser og tvang ved forskrivning av parkinsonmedisiner. Det er også ofte slik at disse symptomene ikke kommer med en gang, men kan oppstå over tid, slik at en bør ha et våkent øye til adferdsendringer.

Svarer du eller en av dine pårørende ja til ett eller flere av følgende spørsmål, bør du ta dette opp med din behandlende nevrolog.

• Synes du eller andre at du har et problem med for mye bruk av pengespill? (f.eks. internettspill, lotterier, skrapelodd, veddemål, poker eller tipping)
• Har du vansker med å kontrollere bruken av pengespill? (f.eks. at du gradvis har spilt mer eller ikke klarer å slutte eller redusere bruken)
• Synes du eller andre at du har et problem med overdreven seksuell adferd? (f.eks. at du krever mer sex av andre, prostitusjon, endring av seksuell orientering, masturbering, internett eller telefonbasert sexaktiviteter, pornografi)
• Tenker du for mye på sex? (slik at det er vanskelig å holde tankene borte, eller at du har skyldfølelse)
• Synes du eller andre at du har problemer fordi du kjøper for mange ting? (f.eks. for mye av samme ting eller ting du ikke trenger eller ikke bruker)
• Prøver du aktivt å fortsette innkjøp til tross for at dette oppleves problematisk for deg eller andre? (som ved å skjule at du handler, lyve, samle ting, låne av andre, opparbeide deg gjeld, stjele eller begå andre ulovligheter)
• Synes du eller andre at du har problemer med at du spiser for mye? (som å spise for store mengder eller andre typer mat enn før, spise raskere enn før, spise deg overmett eller spise uten å være sulten)
• Har du trang eller lyst til å spise på en måte som du føler er overdreven, eller som skaper ubehag for deg? (inkludert at du blir rastløs eller irritabel når du ikke kan gjennomføre det)
• Bruker du for mye tid på spesifikke gjøremål, hobbyer eller andre planlagte aktiviteter? (som skriving, maling, hagearbeid,
• reparasjoner, demontering av ting, samling, PC-bruk, prosjektarbeid o.l.)
• Bruker du for mye tid på å repetere enkle aktiviteter? (som å gjøre rent, rydde, undersøke gjenstander, fikle på ting, sortere ting, ordne ting)
• Bruker du for mye tid på å kjøre eller gå uten noe mål eller spesiell hensikt?
• Synes du eller andre, inkludert din lege, at du bruker for mye parkinsonmedisiner?
• Har du vansker med å kontrollere bruken av parkinsonmedisiner? (slik at du opplever sterk lyst til å ta mer medisiner, eller har dårligere humør og føler deg umotivert på lavere dose)

Spørsmålene er hentet fra spørreskjemaet «Questionnaire for Impulsive-Compulsive Disorders in Parkinson’s disease Short Version (QUIP)» (Weintraub, 2009)

• Parkinsonmedisiner og bivirkninger

Kvalitetssikret av

Aleksander Hagen Erga
Professor i psykologi, psykologspesialist; Senter for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus; Institutt for Psykologi, Universitet i Stavanger