Demens med Lewylegemer (DLB)
Lewylegemedemens er nært beslektet med Parkinsons sykdom, og forskere som studerer de underliggende sykdomsprosessene i hjernen, ser store likehetstrekk.
Den vesentligste forskjellen er at demensutvikling, som vanligvis er et sent symptom ved vanlig Parkinsons sykdom, kommer tidlig i forløpet ved Lewylegemendemens.
Demens er vedvarende problemer med funksjoner som hukommelse, språk, tenkning og planlegging, som er såpass uttalte at de skaper problemer i dagliglivet. Når slike symptomer oppstår i løpet av det første året man har symptomer på sykdommen, klassifiseres det som Lewylegemedemens. Kommer problemene senere, kaller vi det «Parkinsons sykdom med demens».
Svingende oppmerksomhet og kognitiv funksjon, samt hallusinasjoner er fremtredende symptomer ved begge disse formene for demens, som til sammen utgjør den nest hyppigste gruppen av demenssykdommer etter Alzheimers sykdom.
Årsaker
Årsakene til DLB er ukjent. Alder er den viktigste risikofaktoren. Noen genetiske varianter kan også øke risikoen for DLB, men DLB er ikke særlig arvelig. Det er ikke kjent hvor mange som har diagnosen, men en anslår at DLB kan utgjøre 15–20 prosent av all demens over 65 år.
Symptomer
Parkinsonisme, synshallusinasjoner og varierende bevissthetsnivå er viktige symptomer ved DLB. I tillegg har mange REM-søvnforstyrrelse og redusert luktesans alt mange år før diagnosetidspunkt. REM-søvnforstyrrelser er en type forstyrrelse som innebærer at personene «lever ut» drømmene sine, dette kan medføre roping eller voldsomme bevegelser mens de drømmer.
Veien til diagnosen
Ved symptomer som beskrevet ovenfor gjøres utredning hos nevrolog eller geriater. Billedundersøkelse av hjernen er viktig for å utelukke andre årsaker til pasienten sine plager.
Behandling
Det finnes ingen behandling som kurerer demens. Noen medikamenter kan være til hjelp mot symptomer. Tilrettelegging og informasjon til både pasient og pårørende er svært viktig.
Fremtidsutsikter
DLB har dessverre ofte en rask utvikling, og pasienter med DLB lever kortere etter diagnosetidspunkt enn pasienter med Alzheimers sykdom. Men det er store individuelle forskjeller.
Forskning
Det foregår mye forskning på Parkinson sykdom og DLB, da disse er nært beslektede sykdommer. I Norge foregår det for tiden en utprøvingsstudie på behandling av DLB der en rekke sykehus deltar.
Råd
Ta med pårørende til samtaler med helsepersonell slik at mest mulig informasjon blir oppfattet og alle spørsmål kan bli stilt. Bruk både fastlege, spesialisthelsetjenesten, kommunale tilbud og pasientorganisasjoner for å få hjelp og informasjon.
-
Link til film om Lewylegemedemens
-
Still spørsmål til fagpersoner
-
Se brosjyre om DLB og annen atypisk parkinsonisme
-
Les mer om kognitiv svikt og demens
❤️ Trenger du noen å snakke med?
Snakk med andre i samme situasjon på Parkinsontelefonen 22 00 82 80
Eller snakk med en likeperson. Våre likepersoner setter gjerne av tid til en prat om det å leve med parkinson eller som pårørende. Likepersonene kan ikke gi råd om medisiner, men de lytter gjerne og kan dele av egne erfaringer.
Lasse Pihlstrøm
Lege og forsker med doktorgrad i parkinsonisme