Atypisk parkinsonisme

Mistanke om atypisk parkinsonisme oppstår gjerne dersom sykdomsbildet ikke blir bedre av medisiner som tilfører ekstra dopamin. Andre typiske tegn kan være hurtig utvikling av sykdommen, spesielle tilleggssymtpomer eller at de motoriske symptomene debuterer likt på begge kroppshalvdeler.

Et fellestrekk for disse er at medisiner som vanligvis er svært effektive mot motoriske parkinson-symptomer, har langt dårligere effekt, selv om de kan forsøkes.

Veien frem mot en diagnose

Veien frem mot en atypisk parkinsonisme-diagnose er ofte lang. Mange har først blitt utredet for og fått diagnoser som Alzheimer, Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Dette er diagnoser som den syke og de nære omsorgspersonene ofte ikke har følt seg «hjemme i». Det er derfor ikke uvanlig at det er den syke selv eller nære omsorgspersoner som ytrer ønske om videre utredning på nevrologisk avdeling eller poliklinikk.

Selv nevrologer med lang erfaring kan ha vansker med å stille rett diagnose. Dette skyldes de sammensatte sykdomsbildene som i starten vil kunne gi diffuse symptomer. Noen opplever derfor å få sekkediagnosene parkinsonisme, atypisk parkinsonisme, atypisk parkinson (også kalt parkinson pluss). Andre vil ha et mer klassisk sykdomsbilde, og vil fra starten få en av de fem diagnosene: Lewylegemedemens, progressiv supranukleær parese (PSP), multisystematrofi (MSA), Vaskulær parkinsonisme og bortikobasal degenerasjon (CBD).

youtube — *I denne filmen forteller professor i nevrologi ved Oslo universitetssykehus Espen Dietrichs mer om parkinsonisme.*

Andre former for parkinsonisme

❤️ Trenger du noen å snakke med?

Snakk med andre i samme situasjon på Parkinsontelefonen 22 00 82 80

Eller snakk med en likeperson. Våre likepersoner setter gjerne av tid til en prat om det å leve med parkinson eller som pårørende. Likepersonene kan ikke gi råd om medisiner, men de lytter gjerne og kan dele av egne erfaringer.

Oversikt over alle likepersoner

Still spørsmål til fagpersoner