Vi må aldri gi opp
Jamshid Nazari (30) fikk hjelp i boksemiljøet da han kom som flyktning til Norge for 15 år siden. I dag er han profesjonell bokser og hjelper selv andre som boksetrener for personer med Parkinsons sykdom.
Jamshid Nazari
- Profesjonell bokser siden 2017
- Fra 2013 til 2017 var han med i det norske landslaget
- Norwegian Champion – vunnet Norgesmesterskapet i boksing tre ganger
- Nordic Champion 2015 – vunnet Nordisk mesterskap i boksing
- Athlete of the year 2015 – ble kåret til årets bokser i Norge
- Haringey. London Box Cup 2015 – fikk gullmedalje i en av Europas største bokseturneringer
- Sertifisert treningsinstruktør Rock Steady Boxing– trener parkinsongrupper i Grimstad og Kristiansand
Voksne menn og kvinner slår på tunge sekker som henger ned fra taket i lokalene til Grimstad Bokseklubb. En muskuløs og blid kar beveger seg raskt fra den ene til den andre, rettleder, oppmuntrer og tar imot slagene deres i hanskene sine. Jamshid Nazari er sertifisert trener innen Rock Steady Boxing, et treningsopplegg for mennesker med Parkinsons sykdom.
En bedre hverdag
Hver uke kjører Jamshid fra leiligheten sin på Birkeland i Agder til Grimstad og Kristiansand for å trene grupper på fra åtte til femten personer. Dagsformen deres svinger og avgjør hvor mange som kommer. Det eneste alle deltakerne har til felles, er parkinsondiagnosen og et ønske om å få en bedre hverdag gjennom spesifikk trening. I tillegg til boksing, står styrke, kondisjon og uttøyning på programmet.
– Boksing er en allsidig idrett, vi trener for eksempel på koordinasjon og balanse. Dette er ferdigheter som er viktige i hverdagen. Vi trener blant annet på teknikker for å unngå å falle, og å reise seg igjen om uhellet skulle være ute. Vi trener også på å bruke stemmen høy og tydelig. Og for mange er det godt å få ut frustrasjon ved å denge løs på en boksesekk, forklarer Jamshid.
Boksing er en allsidig idrett, vi trener for eksempel på koordinasjon og balanse.
Jamshid Nazari, sertifisert trener Rock Steady Boxing
Trening hjelper
Før treninga begynner kan Jamshid ofte se at den enkelte kan se sliten ut og kanskje ikke har det så greit. Etterpå er de tydelig gladere.
– Da smiler alle. Det gir meg en bra følelse. Boksingen kan ikke gjøre dem friske. Mitt håp og mål er å hjelpe hver av dem litt. Klarer jeg det, så blir jeg veldig glad.
– Han tente bokseflammen i oss på det første møtet for to år siden. Jamshid utstrålte godt humør, pågangsmot og entusiasme. Han bare satte i gang og fikk oss med. Energien hans smittet over på oss, forteller Kristian Folkman (58).
Helt alene
For Jamshid er det snart et halvt liv siden han kom til Norge som enslig mindreårig flyktning fra Afghanistan.
– Jeg har møtt mange flyktninger her i bokseklubben, men Jamshid var den mest traumatiserte, sier Nils Kapstad (82), som raskt ble den unge afghanerens trener og en nær omsorgsperson. Siden Jamshid var interessert i kampsport, ønsket han å bli med i AIK Lund, bokseklubben i Kristiansand. Der var det fullt, men han fikk være med på en prøvetime. Treneren la merke til Jamshids iver og glede når han trente og bestemte seg for å gi ham en sjanse.
– Siden har han vært her, forteller Nils.
Jamshid på sin side følte at treneren hadde sett noe inne i ham selv.
– Det ga meg en trygghetsfølelse. Nils så noe som er i meg. Han så at jeg er mer enn en idrettsutøver.
Jamshid fikk politisk asyl. Han lærte raskt norsk og begynte på ungdomsskolen. Ved asylsenteret fikk han en primærkontakt, registrert som hans pårørende. Han gikk ukentlig til psykolog. Nils Kapstad gikk inn i foreldrerollen og opprettet kontakt med alle fagpersonene. Jamshid forteller om hvordan boksingen hjalp ham gjennomen en krevende tid.
– Dersom jeg hadde hatt en dårlig dag og følte med nedfor og deprimert, sleit jeg med å få sove. Da skjedde det mange ganger, at jeg dro til bokseklubben midt på natten, tok på meg hansker og slo løs på en sekk. Sånn fikk jeg utløp for vanskelige følelser og tunge tanker. Det hjalp. Jeg ble roligere. Lettere i kroppen. Når Jamshid bokser, glemmer han alt annet, han kobler av, får en pause fra det som er krevende og sårt i livet. Han mener boksingen har hjulpet ham gjennom hverdagene. Det har også vært avgjørende at han har kunnet snakke med Nils Kapstad om alt:
– Han er ikke bare boksetrener. Og det er ikke bare meg han har hjulpet. Nils Kapstad er en ildsjel og mine venner i boksemiljøet er som en familie for meg. De har gitt meg nødvendig trygghet til å stå på egne bein og klare meg i samfunnet.
Tilhører to land
Jamshid Nazari er norsk statsborger og begynte å konkurrere på landslaget i 2013. Nå trener han to ganger daglig. Jamshid har vunnet sju av åtte kamper som proffbokser.
– Jeg er stolt av dette og jobber hardt for Norge. Samtidig er jeg stolt over å være afghaner, uten det ville jeg ikke vært der jeg er nå. Jeg er takknemlig for at jeg fikk gå på skole og gjøre noe jeg har lyst til i Norge. Og jeg er veldig glad for verdiene jeg har med fra hjemlandet mitt.
Han prøver å være et godt forbilde for unge mennesker som sliter med noe i livet. Han er den første afghaneren som har blitt idrettsutøver på et så høyt nivå i Norge. Han vil gjøre det lettere for andre, som ønsker å satse på idrett.
Iblant blir han invitert med på fisketur sammen med Kristian Folkman og flere fra treningsgruppen. Da får Jamshid høre om livene deres før de fikk Parkinsons sykdom. Mange er eldre, hver med sin historie. Alle har gjort mye for samfunnet vårt. For Jamshid er det vesentlig at alle blir sett og hørt. Parkinsons sykdom kan være slitsomt å leve med og Jamshid lager en treningsplan tilpasset hver deltaker. Før og etter trening bruker han et par minutter til å snakke med den enkelte.
– Jamshid har livserfaring som gjør at han skjønner hvordan det er å ha det vanskelig. Han er en klok og hjertevarm ung mann. Det faller naturlig for folk å høre på det han sier. Og han skjønner at mennesker er ulike. Så er han en dyktig bokser, som har forstått betydningen av å arbeide hardt. Dette gjør han allerede til en flink trener som klubben satser på, sier Nils Kapstad.
Trener Jamshid har selv blitt en ildsjel. Hans beste råd til mennesker som har fått parkinson:
– Gi aldri opp! Mennesker med Parkinsons sykdom trenger folk som kan pushe dem. Alle er mye sterkere enn de tror selv. Diagnosen er ikke alt. Den må ikke få ta over. Jeg vet hvor fælt og vanskelig livet kan være. Og jeg tenker at det finnes alltid håp. Der er alltid en vei videre. Vi må aldri gi opp, avslutter han.
