Variert forskning
Norges Parkinsonforbund og Norges Parkinson Forskningsfond overrakte under tildelingsarrangementet nylig over 2, 2 millioner kroner til forskere som i 2019 skal gjennomføre ti spennende forskningsprosjekter.
Støttes med NOK 200.000,-
Aleksander Hagen Erga, psykolog. Internasjonalt er Erga helt i front innen sitt felt, og han er med på å få fram ny kunnskap innenfor et område som forskerne i liten grad var opptatt av for kun få år siden. Impulskontrollforstyrrelser er ikke uvanlige bivirkninger ved medikamentell behandling av Parkinsons sykdom.
– Jeg skal igangsette et prosjekt hvor vi skal undersøke en behandling for pasienter med impulskontrollforstyrrelser og Parkinsons sykdom. Det er en psykologisk behandling som heter kognitiv adferdsterapi, og vi håper den vil gi god effekt for de som er berørt av impulskontrollforstyrrelser.
Støttes med NOK 150.000,-
Ida Kristiansen, doktorgradsstipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser (NKB). Ida er den første ernæringsfysiolog i Norge som tar doktorgrad på Parkinsons sykdom.
– Jeg skal se på utviklingen av vekttap hos parkinsonpasienter. Det vi ønsker å oppnå er å se på hyppigheten av vekttap, se på utviklingen, og undersøke nærmere hvilke risikofaktorer som fører til vekttap ved parkinson. Hvis vi klarer å finne ut hvilke risikofaktorer som kan være mer utslagsgivende, så vil dette være viktig for klinikerne, slik at de kan være mer observante i pasientbehandlingen sin.
Støttes med NOK 125.000,-
Lasse Pihlstrøm, lege og forsker ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
– Nå er jeg veldig stolt og glad over å ha fått penger til å gjennomføre et prosjekt hvor vi skal bruke en avansert billedteknikk som heter PET til å undersøke hjernen til pasienter med Parkinsons sykdom. Med denne metoden skal vi se etter forandringer som man typisk finner i hjernen ved Alzheimers sykdom. Vi ønsker å undersøke om graden av slike forandringer kan bidra til å identifisere pasienter som er spesielt sårbare for kognitiv svikt senere i sykdomsforløpet. Dette kan potensielt få betydning for persontilpasset medisin i fremtiden. Aldersrelaterte hjernesykdommer som Alzheimers og parkinson har mange fellestrekk. Dersom det kommer ny behandling som er målrettet mot sykdomsmekanismene ved Alzheimers sykdom, blir det viktig å kartlegge om en slik medisin også kan bidra til å forebygge kognitiv svikt ved Parkinsons sykdom, for eksempel hos en sårbar undergruppe av pasienter.
Øvrige forskningsprosjekter som er tildelt midler
NOK 100.000,- til Jennifer Mildenberger fra Møreforsk. Jennifer skal teste ut om marint protein fra fiskemel kan være egnet til å forebygge eller redusere celledød ved Parkinsons sykdom.
NOK 200.000,- til Mathias Toft som skal undersøke Alpha-synukleins betydning for utvikling av Parkinsons sykdom. Ved å forstå mer av de biologiske årsakene til sykdommen kan vi etter hvert tilpasse behandlingen bedre til den enkelte.
NOK 1.000.000,- til videreføring av ParkVest, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Med finansiering av videre forskningsarbeid gjennom støtte til koordinering av forskningsprosjektene ved sykehusene i Arendal, Haugesund, Førde, Bergen og Stavanger.
NOK 100.000,- til Jan Aasly fra St. Olavs hospital. En studie av hjerneforandringer hos personer med høy risiko for utvikling av Parkinsons sykdom ved hjelp av avansert billeddiagnostikk.
NOK 100.000,- til Jody Maple Grødem, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Jody skal ved bruk av avansert teknologi finne proteiner som kan brukes til å forutsi utvikling av demens ved Parkinsons sykdom.
NOK 100.000,- til Johannes Lange, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Johannes skal undersøke om måling av et bestemt enzym (glucocerebrosidase) i ryggmargsvæske kan brukes i diagnostisering av Parkinson sykdom og til å forutsi utvikling av demens.
NOK 100.000,- til Andreas Bjørnestad, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Andreas skal studere forekomsten av viktige motoriske og ikke-motoriske utfordringer i ParkVest-studien og om disse har sammenheng med biomarkører for inflammasjon (betennelse) og celletap i ryggmargsvæske.
