Stortingsvalget 2025

1. Parkinsons sykdom er den raskest voksende hjernesykdommen i verden. Det finnes ingen behandling eller kur. De samfunnsmessige kostnadene er store, og påkjenningen på den enkelte er enorm. Hvordan vil dere i Senterpartiet gjøre livet enklere for de som får diagnosen Parkinsons sykdom?

Svar: Senterpartiet vil følge opp hjernehelsestrategien og hjelp og oppfølging av pårørende. Vi ønsker også å bygge opp under frivilligheten som kan supplere helsetjenesten, og være med å gi et mer tilpasset og nært tilbud. Vi vil stoppe nedbyggingen av spesialisert rehabilitering i helseforetakene, og bygge opp rehabilitering/habiliterings kompetanse og tilbud i kommunene.

2. Mener Senterpartiet at personer med Parkinsons sykdom må få lovfestet rett til spesialisert rehabilitering når behovet oppstår?

Svar: Senterpartiet mener alle med behov skal ha rett til rehabilitering og habilitering, og fremmet i vår følgende forslag i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2025 legge fram en konkret handlingsplan for rehabiliteringsområdet som egen sak for Stortinget, med mål om å gi alle pasienter som har behov for det, et likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.» Vi har ikke diskutert i partiet om personer med parkinson skal ha et egen lovfestet rettighet, men mener at spesialisert rehabilitering må bygges ut og at dette skal gis til alle med behov.

3. Pårørendes innsats tilsvarer en verdiskaping på 1,6 milliarder og 3 000 årsverk i en Menon-rapport fra april 2025. Dette må anerkjennes som arbeid. Støtter dere i Senterpartiet Pårørendealliansens forslag om omsorgsdager for pårørende, for eksempel etter samme modell som foreldre har ved sykdom hos barn?

Svar: Senterpartiet vil forbedre pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet, og mulige økonomiske kompensasjonsordninger for å sikre likestilling og bedre muligheter for å kombinere arbeid og omsorg. Det er i dag rett til fri fra arbeid for å yte nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle osv, men vi vil gjerne se på muligheten for å utvide ordningen videre slik Pårørendealliansen foreslår. Senterpartiet vil ha en opptrapping av utbygging av dagaktivitetsplasser og korttidsopphold, som også vil avlaste pårørende. Vi vil styrke ordningene for nære pårørende som må reise langt / overnatte ved behandlingsopphold.
Svarene er fra: Kjersti Toppe, nestleder og helsepolitisk talsperson, på vegne av Senterpartiet.

1. Parkinsons sykdom er den raskest voksende hjernesykdommen i verden. Det finnes ingen behandling eller kur. De samfunnsmessige kostnadene er store, og påkjenningen på den enkelte er enorm. Hvordan vil dere i Arbeiderpartiet gjøre livet enklere for de som får diagnosen Parkinsons sykdom?

Svar: Tiltak for personer med Parkinsons sykdom
Arbeiderpartiet ønsker å gjøre hverdagen enklere for alle som lever med Parkinson. Vi vil styrke hele behandlingsforløpet – fra tidlig og presis diagnostisering til rehabilitering og oppfølging. Vi vil videreutvikle lærings- og mestringstilbudene, satse på ny teknologi og medisinske metoder, og sørge for at oppfølgingen blir individuelt tilpasset og tverrfaglig.

Vi vet at sykdommen også påvirker familien og pårørende. Derfor vil vi gi bedre støtte og avlastning til de som står nærmest pasienten, og legge til rette for aktivitet, mestring og livskvalitet i hverdagen. Vårt mål er at alle med Parkinson – uansett bosted – skal få et helhetlig, tilgjengelig og kompetent tilbud som gjør det mulig å leve et godt og aktivt liv med sykdommen.

2. Mener Arbeiderpartiet at personer med Parkinsons sykdom må få lovfestet rett til spesialisert rehabilitering når behovet oppstår?

Svar: Lovfestet rett til spesialisert rehabilitering
Rehabilitering er allerede en lovpålagt del av helsetjenesten gjennom dagens lover, men vi ser at mange likevel ikke får det de har krav på. Derfor er vår hovedprioritet å sikre at rettighetene faktisk oppfylles. Vi har satt i gang arbeidet med en nasjonal handlingsplan for habilitering og rehabilitering, og vi styrker kommuneøkonomien og samarbeidet mellom kommuner, sykehus og ideelle aktører for å bygge ut tilbudene der folk bor.

Målet er klart: reell tilgang til gode rehabiliteringstjenester for alle som trenger det.

3. Pårørendes innsats tilsvarer en verdiskaping på 1,6 milliarder og 3 000 årsverk i en Menon-rapport fra april 2025. Dette må anerkjennes som arbeid. Støtter dere i Arbeiderpartiet Pårørendealliansens forslag om omsorgsdager for pårørende, for eksempel etter samme modell som foreldre har ved sykdom hos barn?

Svar: Arbeiderpartiet mener at pårørendes innsats for å yte omsorgstjenester er utrolig verdifull og for oss er det viktig at pårørende ikke står alene. Skal pårørende kunne hjelpe sine nærmeste over tid, må de bli tilbudt avlastning, opplæring og støtte. Pårørende og frivillige som ønsker å gjøre en innsats, skal anerkjennes, respekteres, gis forutsigbarhet og gode rammer. I vårt partiprogram for 4-årsperioden ønsker vi å gjøre følgende:

• gjøre hverdagen som pårørende bedre ved å øke bruken av pårørendeavtaler, mer avlastning, mer opplæring og bedre støtte for de pårørende
• sikre at helsepersonell har støtte og kompetanse til å ta de vanskelige samtalene med pasienter og pårørende
• gi opplæring om godt pårørendesamarbeid både i tjenesten og i utdanningene, og ta i bruk metodikken «bedre pårørendesamarbeid»
• gi pårørende en større mulighet til å gi systematiske tilbakemeldinger til helse og omsorgstjenesten
• inkludere pårørende når det gjennomføres forebyggende hjemmebesøk
• sette et mål om at pårørendes omsorgsinnsats er likt fordelt mellom kjønnene
• innføre en prøveordning med korttidspermisjon for pårørende, etter modell for omsorgspenger for barn under 12 år

1. Parkinsons sykdom er den raskest voksende hjernesykdommen verden. Det finnes ingen behandling eller kur. De samfunnsmessige kostnadene er store, og påkjenningen på den enkelte er enorm. Hvordan vil Rødt gjøre livet enklere for de som får diagnosen Parkinsons sykdom?

Svar:
Alle skal få den hjelpen og behandlingen de trenger, i så lang tid som de har behov for den, uansett hvor de bor. Helsetjenesten har alt for lenge vært en salderingspost. Vi vil stoppe nedbygginga og sentraliseringa av helsetbilbudene og rehabiliteringstilbudene som har pågått i flere år. Vi vil ha gode lokalsykehus og kommunale helsetjenester med tverrfaglig kompetanse, og noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre det er å sørge for tilstrekkelig bemanning. Vi har satt av i underkant av 500 millioner kr for å styrke bemanningen i førstelinja i helsetjenesten.

Flere som får parkinson blir delvis eller helt uføre. Rødt ønsker at ingen som blir syke skal kastes ut i fattigdom, og at alle som blir syke skal kunne leve verdige liv. Derfor vil Rødt øke alle minsteytelsene i folketrygden, samtidig som vi reduserer egenandelene i helsevesenet.

2. Mener Rødt at personer med Parkinsons sykdom må få lovfestet rett til spesialisert rehabilitering når behovet oppstår?

Alle skal få den hjelpen og behandlingen de trenger når de trenger det, i så lang tid som de har behov for det. Rødt vil sikre ressurser og personell for fysisk og psykisk hverdagsrehabilitering i kommunehelsetjenesten, og styrke og bygge habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i både spesialisthelsetjenesten og kommunene, slik at kronisk syke, personer utsatt for ulykker og personer med sammensatte diagnoser ikke blir kasteballer mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Rødt vil ha et offentlig fullfinansiert og folkestyrt helsevesen for å sikre likeverdige tjenester til alle. Alle må være sikre på at de får helsehjelp når de trenger det, uavhengig av økonomi og bosted, i så lang tid som de har behov for hjelp. Derfor er styrking av fellesskapsløsninger helt avgjørende for å bedre vilkårene for god helse og gode tjenester. Vi har ikke tatt stilling til om personer med parkinson skal ha noen egen lovfestet rettighet.

3. Pårørendes innsats tilsvarer en verdiskaping på 1,6 milliarder og 3 000 årsverk i en Menon-rapport fra april 2025. Dette må anerkjennes som arbeid. Støtter dere i Rødt Pårørendealliansens forslag om omsorgsdager for pårørende, for eksempel etter samme modell som foreldre har ved sykdom hos barn?

Svar:

Tungt pleiearbeid har blitt forskjøvet fra det offentlige til det individuelle, og konsekvensen er en større belastning på de pårørende. Omsorgstjenesten må samarbeide med pårørende som har tungt omsorgsarbeid for å finne gode hjelpetiltak som bidrar til å redusere deres påkjenning og slitasje.

Rødt vil sikre pårørende nødvendig faglig støtte, veiledning og avlastning dersom pleietrengende personer ønsker å bo hjemme så lenge som mulig og de har pårørende som ønsker at de skal være hjemmeboende.

Vi vil også forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer, eller falle ut av arbeidslivet.

Spørsmål:

1. Parkinsons sykdom er den raskest voksende hjernesykdommen i verden. Det finnes ingen behandling eller kur. De samfunnsmessige kostnadene er store, og påkjenningen på den enkelte er enorm. Hvordan vil dere i FrP gjøre livet enklere for de som får diagnosen Parkinsons sykdom?

Svar: Det skal være den enkeltes egne mål og ressurser som skal være utgangspunktet for helsehjelpen som gis og rehabilitering må ses i et livsløpsperspektiv. Fra 1. januar 2020 ble det innført fritt behandlingsvalg på blant annet rehabilitering for MS og Parkinsons sykdom. Denne ordningen har dessverre Arbeiderpartiet avviklet. Vi mener ordningen må på plass igjen, nettopp for å fylle et grunnleggende behov for å flytte makt tilbake til pasienter. Vi mener at pasienter som får tilbake styring og kontroll over sitt eget liv, også blir mer motivert for behandling og får bedre resultater.

2. Mener FrP at personer med Parkinsons sykdom må få lovfestet rett til spesialisert rehabilitering når behovet oppstår?

Svar: Forskning viser at så mange som 60–90 prosent av personer med Parkinsons sykdom før eller siden vil oppleve utfordringer knyttet til kommunikasjonsevnen, og en undersøkelse fra Norges Parkinsonforbund fra 2020 viser at kun 15 prosent av personer med Parkinsons sykdom går til logoped. Mangel på logopedhjelp kan få store psykologiske, sosiale og helsemessige konsekvenser for den enkelte pasient, men også betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mange vil ikke kunne gå tilbake til jobb uten opptrening eller rehabilitering hos logoped, og det vil igjen føre til økt behov for helsetjenester og velferdsordninger. Derfor fremmet vi forslag om å styrke logopedordningen på Stortinget i desember 2023.

3. Pårørendes innsats tilsvarer en verdiskaping på 1,6 milliarder og 3 000 årsverk i en Menon-rapport fra april 2025. Dette må anerkjennes som arbeid. Støtter dere i FrP Pårørendealliansens forslag om omsorgsdager for pårørende, for eksempel etter samme modell som foreldre har ved sykdom hos barn?

Svar: Vi må legge forholdene bedre til rette for at pårørende kan ta vare på sine nærmeste, og slippe å måtte ta ut sykemelding i for stor grad. Mens FrP satt i regjering utvidet vi pleiepengeordningen slik at foreldre kan ta vare på sine alvorlig syke barn, og i vårt program foreslår vi at pårørende til alvorlig syke skal ha rett til tidsbegrenset pleielønn når de pleier sine nærmeste.

1. Parkinsons sykdom er den raskest voksende hjernesykdommen i verden. Det finnes ingen behandling eller kur. De samfunnsmessige kostnadene er store, og påkjenningen på den enkelte er enorm. Hvordan vil dere i SV gjøre livet enklere for de som får diagnosen Parkinsons sykdom?

Svar: Først og fremst mener SV at størrelsen på lommeboka eller hvor du bor ikke skal avgjøre hvor raskt du får hjelp eller kvaliteten på behandlingen. Vi skal ha gode, offentlige helstjenstenester over hele landet. Så vil vi sikre at ansatte i de helse- og omsorgstjenestene får økt kompetanse om hjerneorganiske sykdommer, og at disse tjenestene har nok fagfolk på jobb.

2. Mener SV at personer med Parkinsons sykdom må få lovfestet rett til spesialisert rehabilitering når behovet oppstår?

Svar: SV vil særlig prioritere tiltak som gjør at mennesker med helseutfordringer og funksjonsnedsettelser kan bo i eget hjem og være yrkesaktive. Det må gis mer veiledning fra NAV i hvordan tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelser, ordninger for hjelpemidler og assistanse i arbeidslivet må styrkes og rettighetsfestes, og diskriminering må sanksjoneres sterkere. Alle som trenger helsehjelp for å mestre arbeidslivet får tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, der helse og arbeid sees i sammenheng samtidig.

3. Pårørendes innsats tilsvarer en verdiskaping på 1,6 milliarder og 3 000 årsverk i en Menon-rapport fra april 2025. Dette må anerkjennes som arbeid. Støtter dere i SV Pårørendealliansens forslag om omsorgsdager for pårørende, for eksempel etter samme modell som foreldre har ved sykdom hos barn?

Svar: SV vil sørge for at helsetjenestene er så godt bemannet og har tilstrekkelig med kompetanse at pårørende ikke må gjøre helsepersonells jobb. Så vi vi vi i tillegg styrke rettighetene til pårørende slik at de kan kombinere omsorgsansvar med jobb, og sikre pårørende reell medbestemmelse i tjenestene de mottar.

1. Parkinsons sykdom er den raskest voksende hjernesykdommen i verden. Det finnes ingen behandling eller kur. De samfunnsmessige kostnadene er store, og påkjenningen på den enkelte er enorm. Hvordan vil dere i KrF gjøre livet enklere for de som får diagnosen Parkinsons sykdom?

Svar: Personer med Parkinsons sykdom har behov for langvarig og koordinert oppfølging. KrF vil styrke rehabiliteringstilbudet i hele landet, utvikle tverrfaglige helsetjenester nær der folk bor og styrket samordning for de med sammensatte behov, slik som Parkinsons sykdom. Målet er trygghet, forutsigbarhet og bedre livskvalitet – for både pasient og pårørende.

2. Mener KrF at personer med Parkinsons sykdom må få lovfestet rett til spesialisert rehabilitering når behovet oppstår?

Svar: Vi har ikke tatt direkte stilling til lovfesting, men KrF er opptatt av at de som rammes får god og riktig hjelp. Vi vil styrke rehabiliteringstilbudet i hele landet og sikre bedre samordning av tjenester for dem med sammensatte behov.

3. Pårørendes innsats tilsvarer en verdiskaping på 1,6 milliarder og 3 000 årsverk i en Menon-rapport fra april 2025. Dette må anerkjennes som arbeid. Støtter dere i KrF Pårørendealliansens forslag om omsorgsdager for pårørende, for eksempel etter samme modell som foreldre har ved sykdom hos barn?

Svar: KrF vil utrede innføring av pårørendedager etter modell av omsorgsdager for foreldre med barn under 12 år. Dette håper vi vil gjøre hverdagen lettere for pårørende som tar ansvar for syke eller pleietrengende nære.

1. Parkinsons sykdom er den raskest voksende hjernesykdommen i verden. Det finnes ingen behandling eller kur. De samfunnsmessige kostnadene er store, og påkjenningen på den enkelte er enorm. Hvordan vil dere i Venstre gjøre livet enklere for de som får diagnosen Parkinsons sykdom?

Svar: Venstre ønsker å styrke helse- og omsorgstjenestene for alle – også de med Parkisons sykdom gjennom forebygging, nærhet og kvalitet. Vi mener at helsetjenestene må være tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov, og vi vil satse på ny teknologi, helseforskning og smartere organisering for å møte utfordringene Parkinsons sykdom medfører. Vi ønsker et sterkt offentlig helsevesen med rom for innovasjon og faglig frihet, og vil sikre bedre rammer for fagfolk og støtte til pårørende.

2. Mener Venstre at personer med Parkinsons sykdom må få lovfestet rett til spesialisert rehabilitering når behovet oppstår?

Svar: Venstre mener at alle skal ha tilgang til nødvendig helsehjelp, og vi vil styrke rehabiliteringstilbudet, særlig for eldre og personer med kroniske sykdommer. Vi vil jobbe for at rehabilitering blir en integrert og tilgjengelig del av helsetjenesten, og at det finnes fleksible og spesialiserte tilbud der behovet er størst.

3. Pårørendes innsats tilsvarer en verdiskaping på 1,6 milliarder og 3 000 årsverk i en Menon-rapport fra april 2025. Dette må anerkjennes som arbeid. Støtter dere i Venstre Pårørendealliansens forslag om omsorgsdager for pårørende, for eksempel etter samme modell som foreldre har ved sykdom hos barn?

Svar: Venstre anerkjenner den enorme innsatsen pårørende gjør, og vi mener at pårørende må få bedre støtte og rettigheter. Vi vil styrke ordninger som gir pårørende mer fleksibilitet og trygghet, og vil se positivt på forslag som omhandler dette. Vi vil også fremme samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor for å gi pårørende bedre verktøy og støtte i hverdagen.

1. Parkinsons sykdom er den raskest voksende hjernesykdommen i verden. Det finnes ingen behandling eller kur. De samfunnsmessige kostnadene er store, og påkjenningen på den enkelte er enorm. Hvordan vil dere i Høyre gjøre livet enklere for de som får diagnosen Parkinsons sykdom?

Svar: Vi må anerkjenne at å få en parkinson diagnose snur opp ned på livet til mennesker. Høyre er opptatt av at pasienter skal møte en kompetent helse- og omsorgstjenesten, som både sikrer god behandling men som også gir den enkelte mulighet til å mestre eget liv og håndtere ulike påkjenninger. Noen mennesker lever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser som gjør at de har behov for helsehjelp hele resten av livet. I regjering etablerte vi ParkinsonNet, som sikret at pasienter med Parkinson fikk bedre og mer egnet oppfølging gjennom spesialiserte tjenester.

Fremover vil Høyre styrke rehabiliteringstilbudet, slik at blant annet de som får diagnosen Parkinsons sykdom får et bedre tilbud. Det bør blant annet innføres pakkeforløp, etter inspirasjon fra pakkeforløpene for kreft, som et ledd i å få til bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og et mer helhetlig pasientforløp.

2. Mener Høyre at personer med Parkinsons sykdom må få lovfestet rett til spesialisert rehabilitering når behovet oppstår?

Svar: Vi mener utvidete rettigheter til behandling skal skje etter faglige gjennomganger og prioriteringer i helsetjenesten. Dessverre er det mange lovfestede rettigheter som ikke oppfylles i dag, som følge av for dårlig organisering, for lite samarbeid med ulike aktører og for dårlig økonomi. Riksrevisjonens gjennomgang av rehabiliteringsfeltet viser at det fungerer langt fra godt nok i dag. Vi mener det er behov for en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet. Det vil Høyre sette i gang med, om vi kommer i regjering etter valget.

3. Pårørendes innsats tilsvarer en verdiskaping på 1,6 milliarder og 3 000 årsverk i en Menon-rapport fra april 2025. Dette må anerkjennes som arbeid. Støtter dere i Høyre Pårørendealliansens forslag om omsorgsdager for pårørende, for eksempel etter samme modell som foreldre har ved sykdom hos barn?

Svar: Vi anerkjenner pårørende som en viktig ressurs, og vil sørge for systematisk pårørendearbeid i kommunene. Når det gjelder det spesifikke forslaget om omsorgsdager etter samme modell som foreldre har ved barns sykdom, har vi ikke inngående vurdert, og det må i tilfelle utredes godt i forkant. Vi mener også det vil være riktig å se det i sammenheng med andre gjennomganger. Vi merker oss argumentasjonen om at dette kan redusere behovet for at pårørende blir sykmeldte. Dette bør vi få mer informasjon om. Vi vil sette ned en hurtigarbeidende sykefraværskommisjon, som blant annet bør se på disse tingene.

Spørsmål:

1. Parkinsons sykdom er den raskest voksende hjernesykdommen i verden. Det finnes ingen behandling eller kur. De samfunnsmessige kostnadene er store, og påkjenningen på den enkelte er enorm. Hvordan vil dere i MDG gjøre livet enklere for de som får diagnosen Parkinsons sykdom?

Svar fra MDG:
Miljøpartiet De Grønne (MDG) har et sterkt fokus på å sikre at alle med kroniske sykdommer som Parkinsons, kan leve meningsfulle og verdige liv. Her er noen av tiltakene vi ønsker å gjennomføre for å støtte personer med Parkinsons sykdom:

● Universell utforming: Vi ønsker at både tjenester og fysiske omgivelser skal være universelt utformet, slik at alle personer med funksjonsnedsettelser får oppfylt sin rett til å delta i samfunnet. Vi ønsker også en boligreform og aldersvennlig boligbygging for at flere kan få bostøtte i eget hjem.

● Inkludering i samfunnet: Vi mener at mennesker med funksjonsnedsettelser, inkludert de med Parkinsons, skal få delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Dette innebærer blant annet tilrettelegging av transportmidler som buss og tog.

● Styrking av helsetjenester: Vi jobber for å styrke helsetjenestene slik at de kan tilby bedre støtte og behandling til personer med kroniske sykdommer. Dette inkluderer både nære helsetjenester og spesialisthelsetjenester. MDG vil ha en palliasjonsreform som sikrer at lindring, symptombehandling og livskvalitet vektlegges i forløp for kroniske sykdommer.

Disse tiltakene er en del av vår overordnede politikk for å sikre at alle, uavhengig av helseutfordringer, kan leve fullverdige liv.

Spørsmål:

2. Mener MDG at personer med Parkinsons sykdom må få lovfestet rett til spesialisert rehabilitering når behovet oppstår?

Svar fra MDG:
Vi ønsker å sikre at alle får oppfylt sine lovfestede rettigheter til helsehjelp og deltakelse i samfunnet. Det må inkludere rehabilitering.. Vi støtter rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, inkludert Parkinsons sykdom må sikres. Dette inkluderer:

Rett til helsehjelp: Vi vil sikre at personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer får den helsehjelpen og forebyggende behandlingen de har rett til, slik som spesialisert rehabilitering ved behov. Vår politikk er rettet mot å sikre at alle med behov for helsehjelp får den støtten de trenger. Vi jobber for å styrke helsetjenestene slik at de kan tilby bedre støtte og behandling til personer med kroniske sykdommer.

Et raust arbeidsliv: Etter man får diagnoser eller en sykdom kan det være noen som blir helt uføre, noen som trenger rehabilitering og andre som fortsetter i full jobb så lenge de kan. MDG vil tilrettelegge for et rausere arbeidsliv som er fleksibelt så de som med rehabilitering kan stå i jobb i den mengden man klarer kan få gjøre det så lenge som mulig og så lenge det gir den gode livskvaliteten.

Spørsmål:

3. Pårørendes innsats tilsvarer en verdiskaping på 1,6 milliarder og 3 000 årsverk i en Menon-rapport fra april 2025. Dette må anerkjennes som arbeid. Støtter dere i MDG Pårørendealliansens forslag om omsorgsdager for pårørende, for eksempel etter samme modell som foreldre har ved sykdom hos barn?

Svar fra MDG:
Pårørendes viktige rolle og arbeid må anerkjennes, kompenseres og synliggjøres. Vi ønsker å styrke og utvide ordningen med omsorgsstønad, omsorgsdager og pleiepenger. Disse skal være en skattefri ytelse og ikke lønn, men gi pensjonspoeng. Uten pårørendes innsats og omsorg for sine kjære stopper Norge opp.

Norges Parkinsonforbund vil følge opp svarene med de politiske partiene etter valget.