Nærmere 10 millioner kroner er nylig tildelt norsk parkinsonforskning. 5 millioner kroner går direkte fra Norges Parkinsonforbund til «HYDRA-prosjektet» i Bergen, mens forbundet sammen med Norges Parkinson Forskningsfond har tildelt hele 12 forskningsprosjekter støtte på til sammen 4,6 millioner kroner i 2025.
– Det er en stor ære og glede for Norges Parkinsonforbund at vi kan gi hele 5 millioner kroner i direkte støtte til forskningsprosjektet «HYDRA» – en norsk nasjonal plattform for utprøvende behandling mot Parkinsons sykdom, sier generalsekretær Kristin Ruud.
Hun peker på at «HYDRA-plattformen» vil kunne gi muligheter for at 800–1000 personer med parkinson i Norge til enhver tid deltar i studier av utprøvende behandling.
Ruud har stor tro på at nettopp «HYDRA-plattformen» vil bli en drivkraft innen parkinsonforskning, og fremover ha en helt sentral funksjon innen utviklingen og omfanget av utprøvende behandling. «HYDRA-plattformen» bringer også med seg noe nytt inn i forskningen, her vil det kunne testes ut flere utprøvende behandlinger parallelt.
Et svært viktig bidrag
Professor Charalampos «Haris» Tzoulis ved Haukeland universitetssjukehus og leder for de norske «HYDRA-SLEIPNIR-initiativene», mottar beskjeden om milliontildelingen med stor jubel. – Dette er et svært viktig bidrag, som vil ha stor betydning for parkinsonforskningen i Norge, og ikke minst for pasientene vi jobber for, sier en ydmyk og strålende fornøyd, professor Tzoulis.
Fakta «HYDRA»
«HYDRA-initiativet» vil overkomme begrensningen med og kun teste én behandling av gangen. «HYDRA» er en såkalt «multiarm» utprøvingsplattform for parkinson.
På «HYDRA-plattformen» kan det testes 3–4 behandlinger parallelt, med én felles placebogruppe. I hver «arm» (hver behandling som testes) vil «HYDRA» rekruttere 200 personer med parkinson. Dette innebærer at 800–1000 personer med parkinson i Norge til enhver tid vil delta i studier av utprøvende behandling. Når én behandling er ferdigtestet, vil en ny behandling erstatte den. Dette vil fortsette i ubestemt tid, inntil det blir funnet behandlinger som virker.
«SLEIPNIR» er en plattformstudie for å akselerere og redusere risiko ved kliniske behandlingsstudier for Parkinsons sykdom. Nå mottar studien 630 000 kr i støtte fra Norges Parkinsonforbund og Norges Parkinson Forskningsfond.
Irene Hana Flønes ved Haukeland universitetssjukehus er daglig leder for «SLEIPNIR- studien». Flønes forteller at til tross for iherdig arbeid med å bremse sykdomsutvikling hos personer med Parkinsons sykdom, er all behandling som tilbys i dag kun symptomlindrende.
– En av årsakene til at kliniske behandlingsstudier ikke fører frem kan være at vi ikke har kunnskap om hvorvidt behandlingen som testes faktisk når frem til hjernen. Dersom behandlingen ikke når frem til de sykdomsrammede områdene vil den sannsynligvis heller aldri kunne ha en bremsende effekt på tilstanden, sier Flønes.
Hun forklarer at «SLEIPNIR» er en klinisk plattformstudie som er utviklet nettopp med det formålet å teste om en studiemedisin når og utøver sin tiltenkte effekt i hjernen.
Vil finne test-behandlinger
Flønes påpeker at det overordnede målet med «SLEIPNIR» er å finne mulige behandlinger som kan testes i større kliniske studier for å vurdere klinisk effekt, det vil si om behandlingen kan bremse eller stoppe sykdomsutvikling.
– Vi arbeider nå med å etablere «SLEIPNIR-plattformen», og har klar de første behandlingene som skal inn i studien. I løpet av den første prosjektperioden vil vi teste tre forskjellige behandlinger uavhengig av hverandre, men mot den samme kontrollgruppen, forklarer Flønes.
Deltagere vil trekkes ut til en av de fire gruppene, og vi vil i løpet av en tre måneders studieperiode vurdere om behandlingene når hjernen og virker der ved hjelp av analyser i spinalvæske og avansert bildeteknologi.
Prosjektet er en plattformstudie som planlegges å løpe kontinuerlig så lenge det finnes finansiering til å drive den. Hver behandlingssyklus er estimert å vare i to år, og den første prosjektperioden er forventet å være fullført i løpet av 2027.
Store forventninger til «SLEIPNIR»
Flønes og forskerkollegaene i Bergen forventer at «SLEIPNIR» vil akselerere og redusere risiko ved kliniske behandlingsstudier ved at man kan nominere behandlinger som beviselig virker i hjernen til videre klinisk utprøving.
– Det vil medføre at vi reduserer risikoen for at en behandlingsstudie er negativ, fordi behandlingen aldri når sitt målorgan. I tillegg håper vi å akselerere utviklingen av effektive bremsebehandlinger mot Parkinsons sykdom ved at det ikke brukes tid og penger på studier som aldri kunne blitt positive, understreker hun.
Tildelt kroner: 264 000,–
Prosjektet skal finne ut om pasienter som er registrert i Norsk Parkinsonregister fyller diagnosekriteriene for sykdommen ved å gå gjennom journalnotater. Det vil gi mer kunnskap om helsetjenesten, og hvordan kodeverket for diagnoser benyttes i sykehus.
Tildelt kroner: 326 000,–
Forskerne skal lage hjernens egen immuncelle, mikroglia, med og uten genet som koder for P2RY12. Dette er et protein som er en reseptor i hjernens immuncelle, mikroglia. Forskerne tror at P2RY12 kan spille en viktig rolle for utviklingen av Parkinsons sykdom.
Tildelt kroner: 60 000,–
Prosjektet skal forbedre måten diagnosen Parkinsons sykdom formidles på. Det skal utvikles et nasjonalt pasientforløpsdokument.
Tildelt kroner: 344 000,–
Drift av Park Vest-studien 2025. ParkVest-studien er en prospektiv, populasjonsbasert, kontrollert langtidsstudie, som ble initiert allerede i 2004.
Tildelt kroner: 5 000 000,–
Fra Norges Parkinsonforbund til «HYDRA-prosjektet». Omtalt i artikkelen over.
Tildelt kroner: 387 000,–
Prosjektet er fokusert på en sjelden form for parkinsonisme, Progressiv supranukleær parese (PSP). Det planlegges å identifisere hvilke gener som er aktive i hjernen til både personer med PSP og nevrologisk friske kontroller for å finne forskjeller.
Tildelt kroner: 630 000,–
«SLEIPNIR»: En plattformstudie for å akselerere og redusere risiko ved kliniske behandlingsstudier for Parkinsons sykdom. Omtalt i artikkelen over.
Tildelt kroner: 270 000,–
Målet med prosjektet er å bli bedre kjent med den prekliniske fasen av Parkinsons sykdom, og å lete etter biomarkører som svarer til forskjeller i inflammasjon, søvnforstyrrelser og kognisjon.
Tildelt kroner: 720 000,–
NADAPT er en klinisk behandlingsstudie som tester om behandling med høydose NAD, i form av nikotinamid ribosid, kan bremse atypisk parkinsonisme.
Tildelt kroner: 540 000,–
Utforske de nevrobeskyttende mekanismene til NAD-påfyllingsterapi ved Parkinsons sykdom.
Tildelt kroner: 450 000,–
Epigenetikk handler om mekanismer som bestemmer hvor aktive de ulike genene i cellene er. Ulike miljøpåvirkninger setter spor i epigenetikken. Prosjektet håper å kunne bidra med ny kunnskap om miljøfaktorers rolle i sykdomsprosessen.
Tildelt kroner: 378 000,–
PRO-LBD-studien: Tidlig og nøyaktig påvisning av prodromal sykdom vil være avgjørende for bedre diagnostikk, behandling og prognose ved Parkinsons sykdom i fremtiden. Mange hjernesykdommer utvikler seg ofte over 10–20 år før en diagnose kan stilles, i det som kalles en tidlig fase av sykdommen.
Tildelt kroner: 225 000,–
Skal finne nye medisiner som kan forbedre mitokondriefunksjonen hos personer med Parkinsons sykdom. Mitokondriene blir ofte kalt cellens kraftverk og produserer energien cellene trenger for å leve.
Denne artikkelen var sist oppdatert 24.04.2025