Rehabiliteringsfeltet i krise
Riksrevisjonen har undersøkt rehabilteringen i helse- og omsorgstjenestene. Rapporten, som er overlevert Stortinget, konkluderer med at nesten ingenting har blitt bedre på rehabiliteringsfeltet siden forrige undersøkelse i 2012.
Norges Parkinsonforbund jobber aktivt for å sikre fortsatt kvalitetsmessig gode spesialiserte rehabiliteringstilbud for personer med parkinson. Her redegjør vi for Riksrevisjonens nylige fremlagte rapport, som riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (bildet) presenterte 15. februar, og om situasjonen på rehabiliteringsfeltet.
● Norges Parkinsonforbund håper rehabiliteringsfeltet blir møtt med gode tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som lanseres 1. mars.
● Norges Parkinsonforbund er bekymret for rehabiliteringssituasjonen og jobber tett med ulike fagmiljøer.
● Norges Parkinsonforbund mener det er behov for å bevare tilbudet om spesialisert rehabilitering, slik det er i dag. Dette gis best av miljøer som har god tverrfaglig kompetanse og som rehabiliterer etter dokumenterte metoder.
● Norges Parkinsonforbund mener det samtidig vil være et behov for gode kommunale tverrfaglige tjenester fra ParkinsonNet, for videre oppfølging i hjemkommunene. I samarbeid vil disse tjenestene kunne gi et godt rehabiliteringsforløp for personer med parkinson.
● Det er nå nedsatt en ekspertarbeidsgruppe som jobber frem bevis for behovet for tverrfaglig spesialisert rehabilitering og ParkinsonNet. Dokumentet vil bli fremlagt aktuelle politikere.
● Forbundet arbeider også politisk med ulike nettverksgrupper. Sammen prøver vi å snu prosessen. Forbundet har i tillegg inngått et samarbeid med Menon Economic om å utarbeide en samfunnsøkonomisk rapport.
Våren 2023 sendte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ut en bestilling til landets helseforetak om å gjennomgå og begrense innkjøp av spesialisert rehabilitering, fra private og ideele aktører. Hvert helseforetak har tolket dette ulikt. Helse Vest og Helse Midt har redusert antall plasser med 20-30 %. De har varslet muligheten for ytterligere reduksjon i tilbudet. Helse Sør-Øst har sagt opp alle avtalene med rehabiliteringssentrene, og varslet nytt anbud (to års oppsigelsestid). I Helse Nord har de strammet inn og færre får tilbud om rehabilitering. Generelt har alle helseforetakene oppfordret rehabiliteringssentrene til å dreie mot dagrehabilitering og kortere opphold.
Helseforetakene mener rehabiliteringen av kroniske syke i størst mulig grad skal skje i kommunene. Ordførere og flere kommunalt ansatte tar til orde og sier de ikke har arbeidskraft, eller kompetanse for å kunne ta over arbeidet med spesialisert rehabilitering. Dette støttes av Riksrevisjonens rapport om rehabiliteringsfeltet, som ble fremlagt 15. februar.
Riksrevisjonen mener regjeringens arbeid og kontroll med rehabiliteringsfeltet er kritikkverdig, og fremmer forslag til en rekke tiltak. Rapporten viser et rehabiliteringsfelt med store geografiske ulikheter. Om du får rehabilitering er rent flaks. Du må bo på rett sted, med rett diagnose. Det er store geografiske forskjeller i tjenestetilbud mellom ulike kommuner. Rapporten viser blant annet at kun 1 av 4 kommuner har alle de nødvendige tjenestene for å sørge for et godt rehabiliteringstilbud. Mellom helseforetakene er det store forskjeller i tilbudene til de ulike pasientgrupper, som tilhører sykehusene. Grad av innkjøp av rehabiliteringstjenester fra private og ideelle aktører er svært ulikt fra helseforetak til helseforetak. Dette er med å skape store geografiske forskjeller i tjenestetilbudet i landet. De fleste sykehusene har ikke satt av ressurser til den lovpålagte koordinerte enheten. Sykehusene kjenner derfor ikke godt nok til og har lite samarbeid med kommunale tilbud. Få kommuner har selv oversikt over egne tjenester.
Riksrevisjonen har fremlagt rapporten til statsråd Kjerkol, som hadde ingen innvendinger til funn eller forslag til tiltak.
Store mangler innen rehabiliteringstjenestene
Riksrevisjonen peker på at tiltakene ikke har gitt resultater, og at undersøkelsene som fremlegges i den helt ferske rapporten om «rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten», viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området. I sin overordnede vurdering mener Riksrevisjonen på at det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for. Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere om rehabiliteringsfeltet kan innrettes på en mer hensiktsmessig måte enn i dag.
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet:
- bidrar til å legge bedre til rette for samhandling mellom aktørene slik at pasientene får helhetlige pasientforløp
- tydeliggjør fordelingen av oppgaver og ansvar mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og avklarer hvordan spesialisthelsetjenesten skal innrette sitt rehabiliteringstilbud hvis kommunene ikke har den nødvendige kompetansen og kapasiteten
- setter tydeligere krav til hvordan og når det skal foreligge nødvendige data til hjelp i arbeidet med å planlegge og forbedre rehabiliteringstjenestene
Riksrevisjonen anbefaler også at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å styrke kommunenes arbeid med rehabilitering. Departementet bør blant annet vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse. Riksrevisjonen anbefaler også at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor de regionale helseforetakene at de skal sørge for at:
- alle pasienter som har rett til spesialisert rehabilitering, får det
- bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner tar høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk
- de koordinerende enhetene i helseforetakene styrkes slik at de fungerer etter hensikten.
Les Riksrevisjonens rapport, anbefalinger og konklusjoner
Bakgrunn
- Hvert år får rundt 100 000 personer rehabiliteringstjenester på grunn av fysisk sykdom. Både akutte hendelser, som ulykker og slag, og kroniske lidelser, er årsaken.
- Målet med rehabilitering er at pasienten skal oppnå så mye selvstendighet, deltakelse og livskvalitet som mulig. Pasientens behov skal avgjøre hvilken hjelp som gis.
- Ansvaret er delt mellom den kommunale helsetjenesten, sykehusene og private aktører.
- Sist Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering var i 2012. Da avdekket vi store mangler.
- Riksrevisjonen har nå undersøkt perioden 2020 til 2023.
- Kilde: Riksrevisjonen.no
Konklusjoner fra Riksrevisjonen
● Mange pasienter får ikke rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
● Flere steder fungerer ikke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten til det beste for pasientene
● Svakheter i rehabiliteringstjenestene får store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid
● Styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer
Les pressemelding fra Riksrevisjonen: Nesten ingenting har blitt bedre siden 2012
Les flere saker på parkinson.no om rehabiliteringssituasjonen
Foto av riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Mathias Fossum / Riksrevisjonen.
Kilder: Riksrevisjonen.no
