Nye millioner til forskning

– Det er takket være alle dere givere og bidragsytere at forbundet og fondet årlig kan støtte norsk parkinsonforskning med betydelige midler, sier forbundsleder Trygve Andersen.

Han er imponert over giverviljen og engasjementet rundt forskningen.

– Det skjer mye spennende på forskningsfeltet for tiden, og jeg har stor tro på at de ni prosjektene som mottar midler for 2023 vil være viktige brikker i det store puslespillet parkinson og parkinsonisme jo er, understreker Andersen.

Han peker på viktigheten av at forbundet er en aktiv pådriver for økt forskning.

– Ett av de tydeligste budskapene fra våre medlemmer er nettopp håpet om at forskningen skal gi svar. Jeg har stor tro på samarbeid og dialog mellom forskningsmiljøer, fagmiljøer og alle dere som lever med disse sykdommene. Vi må aldri glemme at forskningen faktisk til syvende og sist gjelder hver og en av deres livskvalitet og fremtid. Derfor vil forbundet være en god samarbeidspartner med forskningsmiljøene, samtidig som vi skal utfordre forskerne til å gjøre enda mer.

Styreleder Knut-Johan Onarheim i Norges Parkinson Forskningsfond sier det er svært gledelig at summen fondet og forbundet kan tildele til norsk parkinsonforskning jevnt og trutt har økt de siste årene, og nå ligger på rundt 3 millioner kroner årlig.

– Tusen takk til alle dere som bidrar til at vi kan dele ut alledisse midlene. Forskning er en stor og viktigoppgave og bidragene utgjør virkelig en forskjell. Vi må sammen ha troen på at mange små skritt som tas over tid, vil gi enda bedrebehandlingsmuligheter og til slutt det ultimate målet - en kur, understreker Onarheim.

Senere i år vil det bli et offisielt tildelingsarrangement knyttet til utdelingen av fondsmidler til forskningsprosjekter for 2023, hvor forskerne vil fortelle mer om sine prosjekter.

Forsker Christian Dölle ved Haukeland universitetssjukehus er stolt og glad over å ha fått 250 000 kroner i støtte til sitt forskningsprosjekt på NAD.

– Jeg setter stor pris på denne tildelingen. Støtten fra forbundet og fondet er helt avgjørende for at vi kan gjennomføre dette forskningsprosjektet. Han forteller at et økende antall forskningsresultater antyder at en økning eller gjenoppretting av nivåer av stoffet Nikotinamid adenin dinukleotid (NAD) i kroppen kan gi en fordel i aldringsprosessen generelt og for nevrodegenerative sykdommer som parkinson.

– NAD er essensielt for alt liv som vi kjenner til, og har mange viktige funksjoner i cellene våre, for eksempel i energistoffskifte, signaloforming, eller forsvar mot skader i arvematerialet vårt. NAD-nivåer i kroppen kan økes ved tilførsel av forskjellige former for vitamin B3, som er NAD-forløpere, sier Dölle.

Han peker på at typiske eksempler av slike NAD-forløpere er nikotinamid ribosid (NR) og nikotinamid mononukleotid (NMN). Mens noen av disse allerede testes i kliniske studier, vet vi fremdeles ikke hvor mye av disse NAD-forløperne man bør spise, eller hvor ofte man bør ta de i løpet av et døgn for å opprettholde et høyt NAD-nivå i både blodet og hjernen gjennom hele døgnet.

– NAD-Brain studien skal hjelpe oss å svare på disse spørsmålene. Vi vil måle hvor mye og hvor fort NAD øker i blodet og hjernen og hvor lenge denne økningen varer, etter inntak av NAD-forløpere i 8 dager. Dette vil bli gjennomført ved hjelp av metabolitt-analyser i blodprøver, og MR-undersøkelser for NAD nivå i hjernen. Vi tror at dette kan hjelpe oss til å finne den beste dosering av vitamin B3.

Denne kunnskapen kan bidra til å komme nærmere en behandling for Parkinsons sykdom og eventuelt andre hjernesykdommer, forteller Dölle.

• Christian Dölle, Haukeland universitetssjukehus, Tildelt kroner 250.000,-. NAD-Brain - En farmakokinetisk studie av hjerne-NAD-påfyllingsterapi for Parkinsons sykdom.
• Jodi Maple Grødem/Johannes Lange, NKB, Stavanger universitetssjukehus, Tildelt kroner 450.000,-. Optimalisering og videreutvikling av diagnostisk test for Parkinsons sykdom.
• Inger Marie Skogseid, Oslo universitetssykehus, Tildelt kroner 750.000,-. Dyp hjernestimulering for tremor. En prospektiv, åpen forlengelsesstudie av langtidseffekter og livskvalitet etter 2–9 års behandling.
• Kari Espolin Fladmark, Universitetet i Bergen, Tildelt kroner 49.000,-. Glia-avhengig nevronal beskyttelse i en retina-modell av Parkinsons sykdom.
• Camilla Christina Pedersen, NKB, Stavanger universitetssjukehus, Tildelt kroner 98.500,-. Alfa-synuklein som en biomarkør for Parkinsons sykdom.
• Eldbjørg Fiske, NKB, Stavanger universitetssjukehus, Tildelt kroner 185.375,-. Forbedret mulighet for forskningsdeltakelse for personer med Parkinsons sykdom: bruk av Norsk Parkinsonregister og Biobank til innovasjonsforskning.
• Veslemøy Hamre Frantzen, NKB, Stavanger universitetssjukehus, Tildelt kroner 197.900,-. PRO-LBD-studien: I prosjektet vil det bli forsket på Lewy legeme sykdom (LBD), hvor kunnskapen om de tidlige sykdomsmekanismene er mangelfull.
• Charalampos Tzoulis, Haukeland universitetssjukehus, Tildelt kroner 500.000,-. NO-PSP-studien: En randomisert fase 2-studie knyttet til Progressiv supranukleær parese (PSP).
• Lasse Pihlstrøm, Oslo universitetssykehus, Tildelt kroner 350.000,-. Molekylære studier av Multisystem atrofi (MSA) i en norsk kohort.