NAD bremser ikke parkinson
En stor norsk klinisk studie viser at NAD-økende behandling ikke bremser Parkinsons sykdom.
Foto: Eivind Senneset, Universitetet i Bergen
Behandling med nikotinamid ribosid ga ingen klinisk gevinst hos personer med tidlig Parkinsons sykdom. Resultatene fra den norske NOPARK-studien ble publisert i JAMA.
En stor norsk klinisk studie ledet av Haukeland universitetssjukehus viser at nikotinamid ribosid (NR), et stoff som øker nivået av nikotinamid adenin dinukleotid (NAD) i kroppen, ikke ga den sykdomsbremsende effekten ved tidlig Parkinsons sykdom forskerne hadde håpet på, fremkommer det i en pressemelding fra Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.
NOPARK studien var en nasjonal, randomisert og dobbeltblind fase 3-studie gjennomført ved 11 norske sentre. 410 personer med Parkinsons sykdom ble tilfeldig fordelt til behandling med enten NR eller placebo i 52 uker. Studien ble ledet av professor og overlege Charalampos Tzoulis, direktør av Neuro-SysMed senteret ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.
– Vi hadde et solid biologisk grunnlag for å teste denne behandlingen, og tidligere, mindre kliniske studier hadde gitt lovende resultater. I NOPARK studien førte NR til en tydelig økning i NAD nivåene, men dette førte ikke til klinisk bedring. Våre resultater støtter derfor ikke bruk av nikotinamid ribosid som sykdomsbremsende behandling ved Parkinsons sykdom.
Charalampos Tzoulis, studieleder
Ingen klinisk gevinst av behandlingen
Sykdomsutviklingen ble målt med den etablerte Parkinson-skalaen MDS-UPDRS, der en høyere poengsum betyr mer uttalte symptomer og funksjonsvansker. Etter ett år hadde deltakerne som fikk NR, i gjennomsnitt en liten forverring på 2,45 poeng, mens placebogruppen var omtrent uendret.
Forskjellen mellom gruppene var 2,72 poeng, med et bedre resultat i placebogruppen. Forskjellen mellom gruppene var statistisk signifikant, men størrelsen var beskjeden og lavere enn den vanlige terskelen for en klinisk relevant forverring hos den enkelte pasienten. Studien viste dermed ingen klinisk gevinst av NR ved tidlig Parkinsons sykdom.
Bildeundersøkelsene viste ingen tegn til at NR bremset eller fremskyndet sykdomsutviklingen i hjernen. Det var heller ingen forskjell i forekomsten av bivirkninger mellom deltakerne som tok NR og de som fikk placebo.
Bygget på lovende tidlig forskning
Parkinsons sykdom er en av de vanligste nevrodegenerative sykdommene og den raskest voksende årsak til nevrologisk funksjonstap globalt. Dagens legemidler kan lindre symptomer, men ingen behandling stanser eller bremser den underliggende sykdomsutviklingen.
Tidligere forskning fra Tzoulis gruppen og andre har vist svikt i mitokondriene, cellenes kraftverk, ved Parkinsons sykdom. NAD er sentral for blant annet cellenes energiomsetning, reparasjon av DNA skader og regulering av genuttrykk. Mindre og kortvarige studier har vist positive biologiske effekter og mulig klinisk forbedring av NR behandling. Dette ga grunnlaget for å teste behandlingen i en stor, langvarig og strengt kontrollert fase-3 studie.
I NOPARK fikk deltakerne 1000 milligram NR daglig eller placebo. De ble undersøkt regelmessig gjennom ett år. Studien omfattet kliniske vurderinger, blodprøver og bildeundersøkelser av hjernen.
Råd for personer med Parkinsons sykdom
NOPARK resultatene gir ikke støtte for å bruke NR som behandling ved Parkinsons sykdom. På bakgrunn av funnene anbefaler forskerne ikke at personer med Parkinsons sykdom bruker NR eller andre NAD-økende tilskudd utenfor kontrollerte kliniske studier.
Funnene utelukker imidlertid ikke at NAD-økende behandling kan ha nytte ved andre sykdommer eller hos friske personer. Mindre studier som tar for seg enkelte arvelige nevrologiske sykdommer har gitt lovende resultater. Effekten kan variere mellom sykdommer og må undersøkes i egne kliniske studier.
Forskerne understreker at et negativt resultat ikke er en mislykket studie. Det avklarer et viktig behandlingsspørsmål, reduserer risikoen for at pasienter bruker en behandling uten dokumentert nytte, og gir retning for videre forskning. Forskergruppen vil nå analysere dataene videre for å forstå de biologiske mekanismene bak funnene og undersøke om ulike grupper av pasienter kan ha reagert forskjellig på behandlingen.
– Vi er dypt takknemlige overfor deltakerne og familiene deres for tilliten, tiden og innsatsen de har gitt. Selv om resultatene ikke ble som vi håpet, har deres bidrag gitt viktig kunnskap for fremtidens behandling. En varm takk går også til kollegene ved de 11 studiesentrene for engasjementet og det gode samarbeidet gjennom flere år. Sammen gjorde dere studien mulig, sier studieleder Charalampos Tzoulis.
Et nasjonalt løft for kliniske studier
NOPARK viser at norske fagmiljøer kan gjennomføre store, akademisk initierte fase 3-studier på tvers av hele landet. Med 410 deltakere er dette den internasjonalt største gjennomførte studien av NAD-økende behandling ved hjernesykdom. Infrastruktur, kompetanse og samarbeid fra studien har allerede bidratt til nye nasjonale behandlingsstudier ved Parkinsons sykdom og beslektede hjernesykdommer.
Fakta om NOPARK
- Nasjonal, randomisert, dobbeltblind og placebokontrollert fase 3-studie.
- Studien ble gjennomført ved 11 sentre i Norge og koordinert fra Haukeland universitetssjukehus.
- 410 deltakere med tidlig Parkinsons sykdom ble inkludert.
- Behandling: nikotinamid ribosid 1000 mg daglig eller placebo i 52 uker.
- Hovedutfall: endring i MDS-UPDRS.
- Hovedresultat: justert forskjell 2,72 poeng, med et bedre resultat i placebogruppen.
- Forekomsten av bivirkninger var lik i gruppene.
Deltakende sentre
- Haukeland universitetssjukehus, Bergen
- Haugesund sjukehus, Helse Fonna
- Førde sjukehus
- Oslo universitetssykehus
- Akershus universitetssykehus, Lørenskog
- Vestre Viken, Drammen
- Sykehuset Østfold, Kalnes/Fredrikstad
- Sørlandsklinikken og Sørlandet sykehus, Arendal/Kristiansand
- Molde sjukehus, Helse Møre og Romsdal
- Nordlandssykehuset, Bodø
- Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
