Musikken ble vendepunktet

Har du noen gang opplevd at musikken treffer deg så sterkt at du føler det i hele kroppen? Kanskje en sang som gir deg gåsehud, eller en melodi som gjør at du bare må bevege deg?

Musikk betyr mye for oss mennesker. Annabel Guaita har vist hvor betytydningsfull den virkelig kan være for mennesker med parkinson.

Annabel er pianist. Musikken har vært en del av henne hele livet. Fingrene hennes har danset over tangentene, skapt vakre harmonier og formidlet følelser uten ord.

Men én dag, da hun satte seg ved pianoet, skjedde det noe. Bevegelsene som før var like naturlig som å puste, kom ikke. Fingrene ville ikke lystre. Høyre hånd kjentes stiv og fremmed. Hun prøvde igjen. Og igjen. Kan du forestille deg hvordan det føles å miste det som betyr aller mest?

Annabel forstod ikke hva som skjedde med kroppen hennes. Det tok måneder før svaret kom.

Tenk deg å få en slik beskjed – i et brev. Ingen telefonsamtale. Ingen forklaring. Ingen lege til å møte blikket ditt og si hva som skjer videre. Bare et papir i posten.

Annabel var knust. Hun følte seg alene. Mest av alt var hun redd. Men da sjokket hadde roet seg, husket hun tilbake til et øyeblikk – et tilfeldig møte – som ville få stor betydning for veien videre.

Før Annabel visste hva som feilte henne, merket hun at noe var galt. Kroppen kjentes tung, stegene ble kortere, fingrene ville ikke lystre. På vei fra jobb møtte hun en gammel venn fra tangodansing – en aktivitet hun hadde måttet gi slipp på. «Annabel, du ser ikke bra ut. Går det fint?» spurte han. Hun så plutselig seg selv utenfra – føttene subbet bortover.

Minnet fra dansingen fikk henne til å sette på nettopp tangomusikk på hodetelefonene. Og da skjedde det noe! Føttene hennes begynte å gå i takt med rytmen. Stegene ble lengre. Kroppen fulgte musikken. Etter måneder med stivhet og svimmelhet, kjente hun det – driv. Frihet!

Musikken ble et vendepunkt. Annabel har alltid delt med andre om hvordan musikk påvirker kropp og sinn. Nå vet hun at den også kan hjelpe mot parkinson. Vi har et rytmisk senter i øvre del av ryggraden vår, som gjør at vi kan gå i takt med andre mennesker - og i takt med oss selv. Dette blir forstyrret ved parkinson. Og da kan faktisk musikk stimulere til rytmisk gange!

Hvert år får hundrevis av mennesker parkinson. Kroppen stivner. Ordene forsvinner. Føttene vil ikke lystre. Mange vet ikke at musikk og bevegelse kan gjøre en forskjell.

Det kan vi gjøre noe med!