Aldersforskning: Hjelp mot aldersrelatert sykdom

Aldersforskningen har i dag vind i seilene. Vi ser store medieoppslag om at vi trolig kan leve lenger om vi bruker spesielle medikamenter, ofte relativt vanlige medisiner og kostholdstilskudd.

– Forskningen har så langt ikke vist oss noe medikament som kan bremse eller stoppe aldringsprosessen hos mennesker. Det er langt igjen. For å få god helse i eldre år er det mye viktigere å følge rådene for en sunn livsstil, sier Geir Selbæk.

Han er forskningssjef for Aldring og helse, og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo. Han er også medlem av demenskommisjonen til det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, som eneste nordmann i denne prestisjetunge gruppen.

– Aldring er en naturlig del av livet, understreker aldersforskeren. – Å si at aldring er en sykdom, vil være det samme som å si at selve livet er en sykdom. Men aldring er en tilstand som kan gi grunnlag for mange sykdommer, som parkinson. Aldring gir større risiko. Jeg har sansen for å tenke på noen sykdommer som akselerert aldring.

Aldring har både psykologiske, sosiologiske og biologiske sider. – Vanligvis snakker vi om det biologiske. Celler og vev får etter hvert en funksjonssvekkelse som vi merker både fysisk og psykisk. For eksempel når vi reiser oss, går, tenker og resonnerer, sier han.

– DNA-et eller arvestoffet er det minste og mest finmaskede nivået. Arvestoffet utsettes for belastninger gjennom hele livet, både av forhold i kroppen og av påvirkning utenfra. Proteiner dannes, brytes ned og fjernes. Vi har mekanismer som hele tiden reparerer DNA-et. Det er et under at det går så bra.

– Ved aldring svekkes disse reparasjonsmekanismene, fortsetter han. – Deler av DNA-et blir ødelagt, og cellene blir ikke reparert på samme gode måte som før. Brukt protein og avfallsstoffer hoper seg opp i kroppen. Også organer som hjerte, nyrer, lever osv. svekkes og løser sine oppgaver dårligere. Alt dette kan bidra til aldersrelaterte sykdommer, forklarer han.

– Det er mye aldersforskning i dag, og det vokser opp en stor industri som er opptatt av at mennesker skal leve lenger. Men vi er fortsatt langt fra å finne en metode eller et medikament som kan bremse eller reversere aldringsprosessen hos mennesker, framhever forskeren.

Stoffene som ofte omtales er NAD+, metformin og rapamycin. – Det finnes noen dyremodeller som viser god effekt på dyrenes aldring, men vi har ikke gode data for bruk av disse stoffene på mennesker. Medikamentene må gjennomgå en nøye forskningsprosess med kontrollerte studier. Det er veldig langt fram, påpeker han.

NAD+ er et såkalt koenzym, som er nødvendig for mange metabolske prosesser i kroppen. Dette er nødvendig for at flere prosesser i kroppen skal kunne foregå. Forekomsten av NAD+ i hjernen reduseres med alderen. Dette ser vi blant annet hos parkinsonpasienter.

Metformin er en vanlig medisin for diabetes type 2. Her er det i tillegg til dyremodeller også gjort undersøkelser på mennesker. De viser redusert dødelighet for pasienter med diabetes type 2, men det er ikke undersøkt om dette gjelder aldringsprosessen for mennesker generelt, altså de som ikke har diabetes type 2.

Rapamycin brukes som medisin for mennesker som har hatt nyretransplantasjon. Her er det lovende forskning, men fortsatt langt fram.

– Jeg er ikke skeptisk til aldersforskning. Men målet må være at vi skal kunne ha god helse og gode funksjoner så lenge som mulig, ikke at vi skal leve lengst mulig for enhver pris. Spør du folk, er de fleste interessert i å leve godt, ikke å leve mye lenger enn vi gjør i dag.

Jeg er derfor opptatt av kompresjon av sykelighet, altså at tiden med sykdommer og dårlige funksjoner blir kortere i et menneskes liv. Her er aldersforskning kjempeviktig. Slik forskning hjelper oss til å finne metoder til å begrense og behandle aldersrelatert sykdom. Forstår vi de underliggende prosessene ved aldring, kan vi forstå bedre hvordan sykdom kan utvikle seg, sier han.

Også yngre mennesker kan få det vi kaller aldersrelaterte sykdommer, men det er klart flest eldre som får dem. Parkinson er en aldersrelatert sykdom, samt demenssykdommer, inkludert Alzheimer. Demens er størst av de aldersrelaterte sykdommene.

Parkinson og demens har mange likhetstrekk. Proteinstoffskiftet er forstyrret i begge, og mange parkinsonpasienter får kognitive problemer. Til dels overlapper sykdommene hverandre. Det er for eksempel nært slektskap mellom parkinson og demens med levylegemer. Også kreftsykdommer, hjerte-kar-sykdommer og ALS er aldersrelaterte.

– Målet for aldersforskningen er at disse sykdommene skal debutere senere i livet og at vi skal kunne behandle dem bedre. Mer kunnskap om aldringsprosessen er viktig her så vi kan begrense slik sykdom, framhever Selbæk.

– Vi vet egentlig en god del om hva som gir god helse lengst mulig og holder sykdom unna: Å stumpe røyken, ha fysisk og mental aktivitet, spise sunt, være forsiktig med alkohol osv. Dette er mye bedre for å bremse aldringen enn å ta ulike medikamenter omtalt i medieoppslag.

Mange har problem med å følge disse gode rådene. Så vi burde forske mer på hva som er årsaken til det. Hva vil gjøre folk mer innstilt på å få gode vaner og en livstil som bremser aldringsprosessen? Hvordan kan vi gjøre det lettere å gjøre de gode valgene og vanskeligere å velge de dårlige? spør han.

Han har også en tankevekkende advarsel: – Å snakke om hvordan vi burde leve, er greit overfor de som er kjempemotivert. Men de som kjenner at de ikke greier dette, føler fort at de kommer til kort. Det kan gi folk angst, depresjon og skam som gjør dem syke. Aldringen blir liksom selvforskyldt. Vi må passe oss, så ikke aldersforskningen bidrar til slik uhelse, understreker Geir Selbæk.

Foto: Martin Lundsvoll
Tekst: Aud Kvalbein