Årets siste dagsamling i forbindelse med Pilot ParkinsonNet ble gjennomført i Rogaland denne uken. Opplæring, nettverk og samhandling står fremdeles sterkt når det nå gjenstår drøye 1 år av det helsefaglige pilotprosjektet.
Fire yrkesgrupper får spesialopplæring innenfor behandling av Parkinsons sykdom i denne regionen. Ergoterapeuter, logopeder, fysioterapeuter og sykepleiere. Denne samlingen hadde spesielt fokus på blant annet ernæring, enkeltsaker og brukerorganisasjonenes rolle i prosjektet.
På bildet øverst i artikkelen ser vi fra venstre logopedene John Andre Helgø, Anne-Guro Zahl, Kristin Øverland, Kari Benestvedt, Berte Taraldsen og Lise Bjørkhaug.
Samlingene er et viktig fundament for drift og utvikling av piloten. Det er en arena for å utveksle erfaringer og faglig påfyll. Det som gjøres mellom samlingene er imidlertid like avgjørende. Det er i hverdagen, i møte mellom fagpersoner i helsevesenet og personer med parkinson og pårørende, at resultatene av prosjektet viser seg å gjøre en forskjell.
Fagpersonene skal ha økt kompetanse om behandling av parkinson og føle seg trygge på at metode er riktig i forhold til utfordringsbildet. De skal videre samhandle direkte med brukere som skal merke at fagpersoner har god kunnskap om diagnosen. Det er han eller hun med parkinson som har best kunnskap om seg selv, sin egen sykdomsutvikling og som vet hvor skoen trykker. Dette samspillet skal i sum føre til økt livskvalitet for den det gjelder.
De fire ovennevnte yrkesgruppene får både felles tverrfaglig opplæring samt spesialtilpasset undervisning tilknyttet sine respektive fagområder. Alle er en del av samme nettverket og har kjennskap om hverandres praksis. Flere fagpersoner uttrykker at de har endret praksis og fått større trygghet i møte med personer med parkinson etter at de ble en del av Pilot ParkinsonNet. Blant annet innenfor logopedi.
Logopeden jobber mot de spesifikke målene. Hovedutfordringene er ofte i forbindelse med kommunikasjon, spytt-kontroll og svelging. Så mange som opp mot 90% opplever vansker med kommunikasjon i løpet av sykdomsforløpet. Typisk er lav og luftfylt stemme, mumling og heshet, redusert mimikk, timing og leting etter ord. Dette kan imidlertid gjøres noe med. Dersom noen sliter med noe av dette, er mitt råd å ta kontakt med en logoped som har kunnskap om Parkinsons sykdom. Logopedisk trening kan være med på å redusere begrensningene disse utfordringene har på det sosiale liv og livskvaliteten totalt sett.
Kristin Øverland, logoped og ParkinsonNet-trener i Rogaland