Ønsker Norges første hjernebank til Bergen

I dag lever omtrent 100.000 mennesker i Norge med demens, og 8000 med Parkinsons sykdom. På verdsbasis er det snakk om titalls millioner mennesker. Hvis professor Tzoulis, og det nevrologiske miljøet i Bergen lykkes med å få etablert hjernebanken i Bergen, vil de kunne stille både vev og forskningsdata til rådighet for forskere i hele Norge og i verden.

Det er to lagringsmetoder for hjerner.

– Det vanligste er å dele hjernen i to: Vi fryser halvparten på -80°c slik at holdbarheten til hjernen vil være mange tiår, eller kanskje til og med århundrer. Den andre halvparten formalinfikserer vi, slik at en kan snitte den og se på hjernens struktur i mikroskop. Det frosne materialet bruker vi på molekylære analyser for eksempel til å analysere DNA (cellenes byggemanual), eller proteiner (cellenes byggeblokker), forteller Tzoulis.

Hva var det som gjorde at du ble interessert i å forske på hjerner?

– Hjernen er det mest fantastiske organet vi har – og samtidig det vi vet minst om. Vi forstår ennå lite av hvordan hjernen fungerer. Som lege hadde jeg også lyst til å jobbe med de vanskelige sykdommene – der det ikke finnes en løsning enda, som demens og Parkinsons sykdom.

Er noen hjerner bedre å forske på enn andre?

En menneskehjerne er en menneskehjerne, men skal man forske på Parkinsons sykdom, må man studere hjerner fra folk som har hatt Parkinson – og sammenligne disse med hjernene fra hjerner fra folk som ikke har hatt Parkinson.

Hjernebanken skal fokusere både på de mest hyppige nevrologiske hjernesykdommene som Parkinsons og demens, men også på psykiatriske hjernesykdommer, som bipolar lidelse, schizofreni og depresjon. Så vi skal prøve å dekke hele spekteret av hjernesykdommer.

I Europa i dag finnes det 19 banker fordelt på 11 land. Trenger vi enda en – her i Norge?

– Ja, av flere grunner. Først og fremst trenger vi tilgang til materiale fra vår egen befolkning. Sykdom kan variere fra befolkning til befolkning, og for å forstå sykdom i Norge, er det viktig at vi også har material fra den lokale befolkningen. For eksempel vet vi at i Nord-Afrika har omtrent 30% av de som har parkinson en arvelig genfeil, mens genfeil er en sjelden årsak i Norge – mindre enn en halv prosent, forklarer Tzoulis.

– En annen viktig grunn er at de eksisterende hjernebankene i verden stort sett mangler detaljert informasjon om donorens helse og sykdom. Denne informasjonen er helt vesentlig for å kunne tolke analyser man utfører i hjernevevet. I tillegg mangler hjernebankene vev fra andre organer enn hjerne fra sine donorer. Dette er svært viktig siden vi nå vet at flere hjernesykdommer rammer flere organer. Parkinsons sykdom rammer også tarmen og flere forskere tror at kanskje sykdommen til og med begynner i tarmen før den sprer seg til hjernen. Vår hjernebank vil være den første som samler både langsiktig, detaljert informasjon fra våre donorer mens de er i live og som høster og lagrer prøver fra all organene – ikke bare hjernen.

– Grunn nummer tre er at selv om det finnes en del hjernebanker i utlandet, så har vi ikke nok materiale å forske på. Sykdommer som Alzheimer, schizofreni, depresjon, og Parkinsons sykdom, er komplekse. For å kunne studere dette på en meningsfull måte, holder det ikke med ti, femti eller hundre hjerner. Vi må ha tusenvis, forklarer Tzoulis.

Dessuten har vi jo ikke tilgang til organet når personen er i live. Å skulle ta en hjernevevsprøve, er et stort og risikofylt inngrep, som man sjelden gjør.

Hva skal dere bruke midlene til, hvis dere får tildelt penger?

Pengene skal brukes til å bygge opp infrastrukturen og kjøpe utstyr og for å ansette folkene som skal drive hjernebanken, trolig 10–15 stillinger.

Hvor mange spesialtilpassede frysere, som holder -80°c, skal kjøpes?

– Til å begynne med skal vi kjøpe ti frysere, men det kan tenkes at vi vil komme til å trenge flere Det er plass til mellom 30 og 50 hjerner pr. fryser, og vi har ambisjon om å ha tusenvis av hjerner.

Hvor mange stillinger har du tenkt skaltilknyttes dette arbeidet?
– Vi må i hvert fall ha en administrativ leder, nevropatologer, laboratorieteknikkere, og støttepersonell. Så i alt vil det være snakk om kanskje mellom 10 og 15 ansatte i diverse stillingsprosenter.

Hva må til for at banken skal bli en suksess?

– Til det trengs minst to ting. Fra den norske befolkningen trengs hjerner. Vi trenger både friske og syke hjerner og håper at stadig flere vil donere hjernen sin etter døden. Den andre suksessfaktoren er at vi må administrere og håndtere materialet på en god måte og bli en effektiv ressurs for forskere. Da kan vi bidra til at vi kommer litt nærmere svaret på hvordan hjernesykdommer kan behandles eller kureres, avslutter Charalampos Tzoulis.

Artikkelen skrevet av Anne Buset Vassbotn, og foto av Charalampos Tzoulis øverst i artikkelen er tatt av Truls Løtvedt.