Vurderinger om bilkjøring
Bilkjøring gir for mange god livskvalitet og det kan føles overveldende og sårt når sykdom gjør at det oppstår tvil rundt kjøreferdigheter. Anne Brækhus er overlege på Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus og deler her noen erfaringer rundt tematikken.
Livet uten førerkort
Det å skulle forberede seg på å miste førerkortet er ikke lett. Allikevel opplever mange dette på et eller annet tidspunkt når helsen svikter på grunn av akutte eller kroniske tilstander. Det er enklere å akseptere et liv uten førerkort om du klarer å godta at dette skal være til det beste for alle involverte parter, også med hensyn til andre trafikanter. Det å bruke noe tid på å akseptere og bearbeide avgjørelsen kan være til hjelp. En mer generell oppmerksomhet rundt førerkort som et gode, og ikke en rettighet, kan også være noe å tenke på.
Vær forberedt
Anne Brækhus har utredet mange sjåfører og har sett hvordan det oppleves å miste muligheten til å kjøre bil. Noen tar det veldig tungt. Men å måtte leve med å ha skadet noen kan få langt større konsekvenser. Brækhus velger derfor å snakke med sine pasienter om dette på et tidlig tidspunkt. Slik blir de bedre forberedt til den dagen det er på tide å gi seg. Det gir dem også rom til å planlegge for et liv uten førerkort.
Kreative tilpasninger
Det er ikke alltid så lett å se selv at man er uskikket som sjåfør. Ved kognitive endringer kan også redusert sykdomsinnsikt oppstå. Noen unnskylder seg med at de kjører bare i nærområdet og lager seg grunner for at dette går, men det er ikke holdbart. – Plutselig kan det være en omkjøring eller andre situasjoner som gjør at trafikkbildet overstiger den kapasiteten man har, sier Anne Brækhus.
Finnes det noen unnskyldninger? – Hvis man i utgangspunktet har en god nok funksjon og fyller helsekravene, men vet at man er forferdelig trett om formiddagen og derfor ikke kjører da, så mener jeg at det er adekvat at man har førerkort, sier Anne Brækhus.
Hva gjør du som pårørende dersom du begynner å tvile på om en av dine nærmeste bør kjøre bil?
Noen pårørende tenker at de har nok problemer fra før av om ikke de skal ta den kampen i tillegg. Uansett om man selv er avhengig av den andres førerkort eller ei, kan det være vanskelig å begynne å lufte muligheten for å slutte å kjøre bil. Bilkjøring kan være et vanskelig tema for alle parter.
– Det er ikke pårørendes skyld at noen mister førerkortet, understreker Brækhus.
– Det er en faglig vurdering som handler om å skape trygg trafikk for alle som ferdes. Det kan være lurt å stille seg selv noen spørsmål for å være sikker på at tvilen er velfundert. Spør deg selv: Hvorfor tenker jeg dette?
Hvis du fortsatt er bekymret, bør du ta det direkte opp med sjåføren. Hvis personen avviser det fullstendig eller ikke vil innse at dette kunne ha vært et problem, er det ekstra grunn til å være bekymret.
Det er ikke pårørendes skyld at noen mister førerkortet.
Anne Brækhus
Legens vurdering
– Hvis du har Parkinsons sykdom og selv tar opp med nevrologen at du er usikker på bilkjøringen, tyder det på at du er reflektert i forhold til egen sykdomsutvikling. Legene bør ta opp temaet når sykdommen begynner å utfordre hverdagen. Vurderingen av hvem som er helsemessig skikket til å ha førerkort er en stor utfordring for mange leger. Vurdering av om noen er egnet til å kjøre eller ikke er komplisert og kan vanligvis ikke avgjøres av en enkelt test. På landets rundt 30 hukommelsesklinikker har de spesialkompetanse til å vurdere kognitive evner. Hvis legen er usikker, bør han eller hun henvise videre til hukommelsesklinikker.
Anne Brækhus baserer sine vurderinger på samtaler med sjåfør og pårørende både sammen og hver for seg.
– Å kjøre bil er en av de mest avanserte handlingene vi gjør i hverdagen. Dersom man begynner å få problemer med mer sammensatte funksjoner i dagliglivet som å håndtere økonomi eller lære seg nye ferdigheter er det grunn til å stille spørsmål om man fremdeles skal kunne inneha førerkort. Etter intervjuene gjennomfører de tester. Hvis de gjør det veldig dårlig på tester uten at det har noen annen forklaring er det nok til å miste førerkort. Men også testresultatet skal vurderes med kritisk blikk.
Noen ganger finnes det forklaringer på hvorfor det ble som det ble. Hvis man ikke har god hukommelse betyr det ikke nødvendigvis at man ikke kan kjøre bil. Hvis legen er usikker på om noen oppfyller helsekravene kan han/hun skrive til Statsforvalters helseavdeling og anbefale en praktisk vurdering. Noen ganger ber Statsforvalter om at trafikkstasjonen skal foreta en praktisk vurdering. Andre ganger inndrar Statsforvalter førerkortet uten at det gjennomføres en vurdering av praktiske kjøreferdigheter.
Forsker på førerkortvurdering
-Utover de mer synlige motoriske utfordringene, ledsages Parkinsons sykdom ofte av kognitive vansker som påvirker evnen til å kjøre bil, så som nedsatt visuell oppmerksomhetskapasitet og reaksjonsevne, rom- og retningsforståelse og tempo. Mange leger synes det er utfordrende å vurdere de kognitive førerkorthelsekravene i denne gruppen, i tillegg oppleves de anbefalte kognitive testene ofte som lite relevante for bilkjøring. De måler også i liten grad trafikkrelevante kognitive funksjoner som visuell oppmerksomhetskapasitet og reaksjonsevne. Målet med dette prosjektet er å prøve ut en nyutviklet databasert test som måler disse spesifikke kognitive funksjonene for å se om dette kan øke presisjonen på de kognitive førerkortvurderingene. Målet er at trygge sjåfører ikke mister føre-retten på feil grunnlag etter kognitiv testing, og at testene luker ut utrygge sjåfører, sier Rike.
Målet er at trygge sjåfører ikke mister føre-retten på feil grunnlag, og at testene luker ut utrygge sjåfører.
Per-Ola Rike
Siden studier også har vist at pårørendeinformasjon kan være nyttig å inkludere i en førerkortvurdering, vil denne studien også innhente slik informasjon. Deltakerne skal også vurdere sin egen kjøreevne, og siden kjørestil ofte er knyttet til hvordan man selv vurderer egne kjøreferdigheter. Studien er nylig godkjent av regionale etiske komiteer og vil sannsynligvis starte rekruttering av deltakere i starten av 2022, forteller Rike.
Medikamenter kan påvirke kjøreferdigheten
Behandling med dopaminagonister kan medføre tretthet og plutselig søvnanfall. Trøttheten kommer vanligvis med dagens første dose og forsvinner oftest ved neste dose. Dopaminagonister kan på den annen side redusere søvnproblemer om natten, og dermed minske risikoen for tretthet og plutselige søvnanfall på dagtid.
Dersom du opplever økt tretthet på dagtid er det imidlertid viktig å være oppmerksom på de plutselige søvnfallene, og ta hensyn til dette med tanke på bilkjøring. Mange med parkinson benytter ulike former for smertestillende medisiner. Noen av disse er merket med rød trekant. Merkingen betyr at slike medikamenter kan påvirke kjøreevnen.
Forskrift om førerkort, vedlegg 1: Helsekrav
§ 2. Generelt krav til helse https://lovdata.no/forskrift/2…;Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse. Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted. Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell § 34, jf. § 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov § 48.
§ 16.Helsekrav ved nevrologiske sykdommer https://lovdata.no/forskrift/2…;Helsekrav er ikke oppfylt når nevrologisk sykdom, skade eller operative inngrep gir endret funksjon av det sentrale eller perifere nervesystem med svekket balanse, svekket koordinasjon, svekkede psykomotoriske funksjoner, svekkede kognitive funksjoner eller visuell neglekt og svekkelsen medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.
§ 17.Spesielle bestemmelser ved noen nevrologiske sykdommer https://lovdata.no/forskrift/2…
7. Degenerative nevrologiske sykdommer med sannsynlig sen progresjon Førerkortgruppe 1 Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to år, før førerett kan gis med inntil fem års varighet av gangen.
Førerkortgruppe 2 og 3 Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.
8 . Degenerative nevrologiske sykdommer med mulig rask progresjon Førerkortgruppe 1 Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjonsevne. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.
Førerkortgruppe 2 og 3. Helsekrav ikke oppfylt.
