Fremtidsfullmakt og digital arv
Hva er viktig for deg? Ved å opprette fremtidsfullmakt kan du bestemme hvem som skal ta vare på dine interesser dersom du en dag ikke klarer det selv. Vær åpen, snakk og skriv ned.
Vergemålsloven § 78
- «Fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten» – Vergemålsloven § 78
- Fullmaktsgiver: Den som oppretter fullmakten
- Fullmektig: Den som får fullmakt til å ivareta fullmaktsgivers interesser
Alle kan be venner og familie om hjelp frem i tid. Utfordringen ved slike muntlige ønsker er at de er vanskelige å dokumentere. Digital arv er også viktig å være bevisst på.
En fremtidsfullmakt er en formell bekreftelse på hvem som skal hjelpe deg med hva dersom det blir behov for det. Det sikrer både den som gir fullmakten og den som utfører oppgavene. Med dagens teknologi er det ikke vanskelig å hjelpe noen med å betale regninger i nettbanken, men det er ikke lov å logge på med andres BankID uten samtykke. Hvis det oppstår en konflikt, kan det bli problematisk. Man bør derfor ha en fullmakt hvis man skal ha tilgang til å betale regninger for en annen person, selv om det er nær familie.
Hva kan fullmakten gjelde?
Den som gir fullmakt, bestemmer hvilke oppgaver den skal gjelde for. Den kan gjelde større generelle hjelpebehov eller konkrete definerte oppgaver. Man kan også legge til spesifikke oppgaver som fullmektigen ikke skal kunne gjøre. Oppgavene deles ofte inn i økonomiske og personlige forhold.
Økonomiske forhold kan for eksempel være:
- Tilgang til bankkonto(er) for å kunne betale regninger
- Salg av bolig eller annen eiendom ( viktig å definere hvilken/hvilke)
- Håndtering av gjeld
- Drift av næringsvirksomhet
Personlige forhold dekker det som ikke er økonomiske forhold. Det kan være å representere deg i møter med offentlige myndigheter eller private parter.
Gjennom fullmakten kan du også definere hvem som skal regnes som nærmeste pårørende i møte med helsevesenet og ta beslutninger for deg når du ikke kan det selv. Det er noen begrensninger for hvilken myndighet som kan gis videre. En fullmakt kan i utgangspunktet blant annet ikke gi mulighet til å stemme ved valg, inngå ekteskap, opprette eller tilbakekalle testament.
Hvem kan få fullmakt?
Den som får fullmakt kalles fullmektig. Fullmektigen må være en fysisk person som har fylt 18 år når fullmakten skal benyttes. Som fullmektig kan du i utgangspunktet fritt utpeke ektefelle, barn, søsken, barnebarn, venn eller hvilken som helst annen person. Siden fullmaktsgivers livssituasjon vil kunne endre seg før fullmakten tas i bruk, anbefales det at fullmaktsgiver også utpeker en fullmektig nummer to.
Fullmaktens innhold
I tillegg til informasjon om hvem som skal være fullmektig (navn, fødselsnummer og adresse) og hva fullmakten gjelder, bør fremtidsfullmakten inneholde:
- Dato
- Det må gå klart frem at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser», som beskrevet i vergemålsloven § 78
- Vitnene bør opplyse om at fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten av egen fri vilje og hadde evne til å forstå hva den innebar.
- Vitnenes navn, adresse, fødselsdato og relasjon til fullmektigen
Hvem kan opprette fremtidsfullmakt?
En fremtidsfullmakt kan opprettes av enhver person som har fylt 18 år og som forstår full maktens betydning. Dersom den som oppretter fullmakten kan ha kognitiv svikt, trenger man en legeerklæring. Erklæringen skal dokumentere at fullmaktsgiver forstår innholdet og betydningen av å opprette slik fullmakt. Ved å opprette fremtidsfullmakt kan du bestemme hvem som skal ta vare på dine interesser dersom du en dag ikke klarer det selv.
Gyldighet
For at fremtidsfullmakten skal være gyldig må den være skriftlig. Fremtidsfullmakten må undertegnes av to vitner. Vitnene må være over 18 år og bør ikke ha egeninteresse i opprettelsen av fremtidsfullmakten. Vitnene må være til stede samtidig og signere i nærvær av både fullmaktsgiver og de andre vitnene. Ektefelle, samboer, barn eller barnebarn kan ikke undertegne som vitner. Både vitnene og fullmaktsgiver må være samlet når de signerer fullmakten.
Lage selv eller få hjelp?
Det er ingenting i veien for å lage en fremtidsfullmakt selv. Fremtidsfullmakten kan skrives av fullmaktsgiver selv. Hvis du ønsker å være sikker på at alt er riktig eller trenger hjelp til å sette opp fullmakten, kan du søke råd hos advokat.
Oppbevaring av fremtidsfullmakt
Det er ingen offentlig oppbevarings- eller registreringsordning for fremtidsfullmakter. Fullmaktsgiver oppbevarer den originale fremtidsfullmakten på et sikkert sted og burde fortelle fullmektigen eller andre hvor den ligger.
Det går også an å informere fastlegen eller en advokat om opprettelsen av fremtidsfullmakten og hvem som er utpekt som fullmektig. Dette for å gi trygghet om at fullmakten finnes, dersom noe skulle skje.
Digital arv
I dagens digitale samfunn etterlater vi oss ikke bare fysiske eiendeler, men også en omfattende digital arv. Kontoer på sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram, e-posttjenester og annet forblir aktive selv om eieren blir alvorlig syk eller går bort. Det er derfor viktig å vurdere hvordan disse digitale eiendelene skal forvaltes i slike situasjoner. Dette reiser både juridiske og praktiske spørsmål om tilgang, videreføring og eventuell sletting.
I Norge finnes det per i dag ingen spesifikk lov som direkte regulerer digital arv. Arveloven regulerer imidlertid hva som skjer med en persons eiendeler etter dødsfall. Utgangspunktet er at arvefordelingen skjer i samsvar med lovens bestemmelser. Det eksisterer imidlertid flere dispositive regler som arvelater kan fravike gjennom et gyldig testament, så lenge dette ikke strider mot arvelovens ufravikelige bestemmelser.
Ved alvorlig sykdom kan man oppnevne en verge i tråd med vergemålsloven §20 og eventuelle fremtidsfullmakter. Men dette vil likevel kompliseres ved at digitale eiendeler og abonnementer er ofte bundet av brukeravtaler som kan begrense arvingenes tilgang. De fleste sosiale medieplattformer og e-posttjenester reguleres gjennom brukeravtaler som gir kontoeieren en personlig og ikke-overførbar bruksrett. Dette betyr at kontoene i utgangspunktet ikke kan testamenteres eller overføres til arvinger på samme måte som fysiske eiendeler.
Ved dødsfall kan pårørende kontakte de aktuelle sosiale medieplattformene for å be om sletting av kontoen eller opprette en minneside, dersom tjenesten tillater det. Facebook gir for eksempel mulighet for å gjøre om en konto til en minneside, hvor venner og familie kan dele minner, mens Instagram kun tillater sletting. Hver plattform har egne retningslinjer, og det kreves som regel dokumentasjon, som en dødsattest, for å gjennomføre slike endringer.
