Tove Krøger-Andersen

Tove Krøger-Andersen

Har mye å gi på tlf og i møte med mennesker.

Jeg fikk diagnosen dagen før jeg fylte 50 år, så det ble ikke så mye bursdagsfeiring på meg. Det jeg kanskje merker mest med parkinson i dag, er at ting som jeg kanskje brukte 10 minutter på å gjøre tidligere, bruker jeg gjerne 40 minutter på å gjøre i dag. Men det går, og det går bra. Jeg fokuserer på å være tålmodig og positiv i hverdagen.

Det første jeg gjorde da jeg fikk parkinson, var å melde meg inn i forbundet. På det tidspunktet bodde jeg i Trondheim og fikk kontakt med parkinsonmiljøet der. Jeg husker fra en av de første treningsgruppene jeg var med på, så endte jeg opp med å stå å grine foran alle sammen. Den forståelsen jeg ble møtt med, gjorde meg så inderlig godt. Jeg var heldig som hadde møtt disse menneskene.

Mannen min har MS, så vi lever sammen med hver vår sykdom i hverdagen. Vi forstår hverandre og hvordan det er å være syk selv om det ikke er samme sykdom. Vi løfter hverandre opp og passer på hverandre. Vi drar sammen på møter både i MS-forbundet og i parkinsonforbundet, til legen og nevrologen og på rehabiliteringsopphold. Det har styrket vårt forhold og gjort at vi er kommet enda nærmere hverandre. Det gjør godt for oss å kunne holde seg oppdatert og informert på hverandres sykdom, og ikke minst møte andre i samme situasjon.

Jeg opplever at når jeg forteller andre personer at jeg har parkinson, så blir de overrasket. De ser det ikke på meg. Men igjen, så har de heller ikke sett meg på de dårlige dagene. Vi har alle de dårlige dagene. Men det som er fint er at mannen min har brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det vil si at det er en person som kommer hjem til oss 23 timer i løpet av uken, og hjelper oss med det vi har behov for. Det gjør ting veldig mye enklere for oss.

For meg var det veldig viktig å møte andre i samme situasjon når jeg fikk diagnosen. Jeg har møtt så mange flotte mennesker på veien, og fått nye og ordentlig gode venner. Nettopp fordi jeg valgte å bli en del av forbundet og det lokale parkinsonmiljøet.