Janettes ønske: En fremtid uten parkinson
En dag vil vi ha svarene. Og da vil være en del av grunnen til at vi fant dem.
Jeg skulle ønske jeg fikk møte Janette. Men gjennom ektemannen Ivar har jeg fått bli kjent med henne – og verdiene hun sto for.
Når han snakker om henne, lyser øynene opp. Stolthet. Kjærlighet. Savn. Deres liv sammen startet da de møttes på et møte i Fagforbundet i 1984. Gjennom 40 år holdt de sammen gjennom tykt og tynt, sykdom og helse – i marka og på fjellet.
Janette var en raus, snill og åpen dame, en som alltid løftet andre og fant glede i fellesskapet. Hun var en kunstner, en håndverker, en formidler.
Ivar, ektemann
Bunader var hennes store lidenskap – hun drev sin egen sybutikk, Stakkeloftet, skrev bøker om Østfoldbunader og sømfagets historie og inspirerte utallige mennesker i symiljøet.
De to fant roen sammen i skogen, på fjellet, og på hytta i Østerdalen.
Så begynte sykdommen å melde seg. De første tegnene kom i 2016, men det var først i 2023 Janette fikk den tøffeste beskjeden: Multisystematrofi (MSA). En sjelden og aggressiv form for atypisk parkinsonisme.
Janette var god på å fokusere på det man får til.
Ivar, ektemann
Og det gjorde hun. Hun fortsatte å trene, bokstavelig talt slåss, mot sykdommen i Rock Steady Boxing. Siste treningsøkt var bare tre uker før hun døde. Hun engasjerte seg i Oslo Nord Parkinsonforening, og helt til den siste uken var hjemmet hennes fylt med mennesker som ville være der for henne.
Da Janette gikk bort, var det tydelig hvor mange hun hadde berørt. Ivar forteller rørt om den siste avskjeden: «Det store kapellet på Østre Gravlund var fylt til randen av bunadskledde folk som ville ta et siste farvel.»
Janette etterlot seg mer enn gode minner og kunnskapen hun delte. Hun ville gi oss håp. Hun ville bidra til at vi en dag forstår mer, finner bedre behandlinger – kanskje til og med en kur. Hun brente for forskningen. Janette ville finne svar.
Ivar, ektemann
Hennes håp lever videre. Ikke bare i minnene til de som kjente henne, men i arbeidet vi gjør hver eneste dag – i forskningen som hennes arv nå er med på å drive fremover.