Hva skjer med rehabilitering nå?

10. februar annullerte Stortinget anbudsprosessene i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge om anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester.

Generalsekretær Kristin Ruud sier det er stor usikkerhet om hva som skjer fremover på rehabiliteringsfeltet. Det er foreløpig ikke kjent hvordan Helse- og omsorgsdepartementet og helseforetakene skal håndtere tilbudet om rehabilitering etter 1. juli.

Stortingets vedtak: «Stortinget ber regjeringen straks instruere Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge om å annullere anbudsrunden for rehabiliteringsanskaffelser, og videreføre dagens avtaler inntil det er etablert et langsiktig avtaleverk som definerer kvalitetskravene for ulike typer rehabilitering.» 

Det var partiene FrP, SV, Rødt, Senterpartiet og MDG (som ikke sitter i Helse- og omsorgskomiteen) som stemte for å annullere anbudsprosessen. Hva som skjer med rehabiliteringstilbudet i de to helseregionene er uvisst. Vi vet at helseregionene har gitt seg selv fire måneders frist til å finne ut hva de skal gjøre med rehabiliteringsfeltet. 

Noen av tilbyderne i anbudsprosessene hadde allerede skrevet ny kontrakt med helseforetaket. Andre var begynt prosessen med å legge ned institusjonen fordi de ikke var tildelt ny kontrakt med helseforetaket. 

Ut oktober 

Alt er altså uvisst hva som skjer videre. Men eksisterende avtaler blir forsøkt forlenget ut oktober måned. Avtalene som gjelder i dag, går frem til 1. juli. 

Både Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst truer med at økte kostnader på rehabiliteringsfeltet, vil gå ut over pasientene.  

I anbudsprosessen har det kommet fram at kostnaden til rehabilitering skal gå ned. Pasientorganisasjonene mener helseforetakene vektlegger pris foran kvalitet i anbudsprosessen. Kostnadene skal tas ned ved å tilby kortere rehabiliteringsopphold, en eller to ukers opphold, kontra tre eller fire uker, mer dagrehabilitering, eller dag med overnatting og fri/hjemreise i helgene.

Pasientorganisasjonene har etterlyst faglige begrunnelser for denne omleggingen, uten å ha fått det. 

Da Stortinget behandlet Helse- og samhandlingsplanen i 2024, kom den etter at Riksrevisjonen hadde kommet med sterk kritikk av rehabiliteringstilbudet i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Kritikken fra Riksrevisjonen rettet seg mot manglende kompetanse i kommunene, ulik praksis i helseforetakene og manglende planlegging og styring fra Helse- og omsorgsdepartementet.

I Helse- og samhandlingsplanen som regjeringen la fram var ikke rehabilitering tatt med, til tross for at den kom noen uker etter Riksrevisjonens rapport. 

Flertallet på Stortinget løftet inn spesialisert rehabilitering i Helse- og samhandlingsplanen. 

Forsinket satsing

Da utlysningen av anbudene i Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst ble sendt ut høsten 2024, var ikke Stortingets ønske om satsing på rehabilitering med i utlysningen. Vi kunne da risikere at Stortingets vedtak om satsing på rehabilitering i vedtaket om Helse- og samhandlingsplanen, ikke ble gjort gjeldende før i neste anbudsprosess. Det kan i verste fall være om åtte år. 

Samtidig er vedtaket i Stortinget utfordrende for pasientene. Det er stor usikkerhet om hva som skjer fremover.  

Det er ikke kjent hvordan Helse- og omsorgsdepartementet og helseforetakene skal håndtere tilbudet om rehabilitering etter 1. juli.

Handlingsplan

Samtidig med anbudsprosessen har helseministeren gitt Helsedirektoratet i oppgave å lage en nasjonal rehabiliterings- og habiliteringsplan. Det ble tidlig vedtatt å lage to planer, en for habilitering og en for rehabilitering. Parkinsonforbundet, sammen med andre pasientorganisasjoner, har krevd at handlingsplanene må behandles i Stortinget. 

FFO sitter i referansegruppen. De har laget en nettverksgruppe der Norges Parkinsonforbund har deltatt. Høringsutkast for ny nasjonal handlingsplan for rehabilitering er nå ute på høring, med frist 1. april. Vi arbeider med et høringssvar til planen. 

Samtidig med denne prosessen har kommunekommisjonen lagt fram sin første rapport, med forslag om at kommunene ikke skal være bundet av krav til fagkompetanse i den enkelte kommune.

I og med at mer og mer rehabilitering skal skje i kommunen, er det urovekkende at faglig kunnskap som faggrupper som ergoterapeut eller psykolog kan forsvinne når dårlig økonomi og mangel på helsepersonell brer om seg i kommune-Norge.

Av: Kristin Ruud, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund.