Rannveig får Bømlo med på laget!
Helt siden ektemannen Jan fikk parkinson for sju år siden, har Rannveig Ingebrigtsen hatt et ønske om å bidra til noe større. Hun lengtet etter en måte å skape håp, fellesskap og synlighet rundt en diagnose som gradvis hadde blitt en del av deres hverdag. Da muligheten for å arrangere Parkinson Unity Walk på Bømlo dukket opp, kjente Rannveig umiddelbart at dette var veien å gå – og hun gikk inn i arbeidet med varme, kraft og urokkelig engasjement.
– Min viktigste motivasjon for å gå Unity Walk er å samle inn penger til forskning, sier Rannveig. – Så neste generasjoner slipper å lure på så mye som meg. Og for å gi nye håp om denne grusomme sykdommen, som stjeler livet og tankene til mennesker, og utsetter dem for smerter og lidelser som forhåpentligvis kan stoppes eller minskes i framtida.
Et nytt landskap
Da Jan fikk parkinson-diagnosen, ble det et vendepunkt – ikke bare for ham, men for hele familien. Rannveig beskriver det som å gå inn i et nytt landskap.
– Du får ikke noe kart når du får en slik beskjed, sier hun. – Men du lærer etter hvert hvor stiene går, og at de blir lettere å følge når man går sammen med andre.
Ektemannen Jan, som hun møtte for 18 år siden, holder seg mer i bakgrunnen. Det er han som er grunnen til Rannveigs store engasjement. Jan har også kronisk lymfekreft. Til tross for helseutfordringer hos begge, har de en lett tone og prøver å leve livet og kose seg.
– Vi møttes på finn.no, sier Jan. De ler godt begge to, og Rannveig legger til at han pleier å si at han fant henne under antikviteter, siden hun er fem år eldre. De utfyller hverandre godt og deler glede over hus, hage å invitere til vennelag.
Ideen som ble til en bevegelse
For Rannveig ble engasjementet en måte å håndtere hverdagen på. Hun søkte informasjon, tok kontakt med andre pårørende og begynte snart å lete etter måter å bidra på. Da hun hørte om Unity Walk – en solidaritetsmarsj for personer med parkinson og deres pårørende – tente det en gnist. – Jeg kjente med en gang at dette måtte vi få til på Bømlo. Det handler om å vise at vi står sammen, og at det finnes håp, sier hun.
Linn Valentinsen
Nytt landskap
Da Jan Kvinnesdal fikk parkinson-diagnosen, ble det et vendepunkt – ikke bare for ham, men for hele familien. Kona Rannveig Ingebretsen beskriver det som å gå inn i et nytt landskap. Å samle inn penger til parkinsonsaken har blitt et brennende engasjement, og nå er hun klar for årets Unity Walk-kampanje på Bømlo.
Hele bygda stilte opp
Sammen begynte Rannveig og Jan å planlegge Unity Walk på Bømlo. Rannveig kontaktet kommunen, fikk laget plakater og hengte dem opp på kjøpesentre, sykehjem og i offentlige bygg. Hjemmesykepleien tok med informasjonsark til personer med parkinson i kommunen. Lokale medier skrev om arrangementet, og engasjementet vokste.
– Vi ble overveldet, sier Rannveig. – Folk stilte opp, både med penger, tid og heiing. Mange kjenner noen som har parkinson og ville gjerne bidra.
Gjennom spleisen samlet de inn over 50 000 kroner – en sum som gjorde inntrykk, både lokalt og nasjonalt. For Rannveig var det ikke pengene i seg selv som betydde mest, men samholdet.
– Når vi sto der og så alle som hadde møtt opp, kjente jeg at dette handlet om mer enn parkinson. Det handlet om fellesskap og om å ta sykdommen ut i lyset.
Veien videre
De har allerede begynt å snakke om neste års Unity Walk, kanskje med vafler, kaffe og litt lotteri. Men først og fremst ønsker de at arrangementet skal bidra til åpenhet og forståelse.
– Det er ikke bare en sykdom i kroppen, sier Rannveig. – Det påvirker hele livet – både for den som er rammet og for de som står nær. Hun smiler bredt når hun forteller om planene videre: – Så lenge vi kan gå, så går vi. Så lenge vi går, løfter vi blikket og viser at det faktisk nytter. Og neste gang skal vi være tydelige: Du kan støtte saken fra sofaen, og hvert eneste bidrag teller.
Tips fra Rannveig til deg som vil arrangere Unity Walk til neste år
1. Start tidlig.
Begynn planleggingen minst to måneder før arrangementet. Jo tidligere du får kommunen og lokale medier med, jo større blir engasjementet.
2. Bruk de kanalene du har.
Del informasjon i sosiale medier, på helsestasjonen, i nærbutikken og via hjemmesykepleien. Mange kjenner noen med parkinson, og vil gjerne bidra.
3. Gjør det enkelt å delta.
Velg en universelt utformet løype og sørg for at alle kan være med – også de som vil sitte på en benk og heie.
4. Husk fellesskapet.
For mange betyr det mest å møte andre i samme situasjon. Vafler, kaffe og en god prat kan være like viktig som selve gåturen.
5. Tenk lokalt – og del erfaringene.
Et lite arrangement kan vokse stort når andre ser at det nytter. Del bilder, historier og erfaringer, slik at flere lar seg inspirere.
Neste Unity Walk blir 13. juni 2026.
