Medisinsk og psykologisk behandling av impulskontrollforstyrrelser
Kontakt alltid nevrolog ved vurdering i forbindelse med endring av medisiner.
Medisinsk behandling av impulskontrollforstyrrelser
Det første som bør gjøres er å kontakte nevrolog for å vurdere endring av den medikamentelle behandlingen. Dersom man bruker dopaminagonist (Requip, Sifrol, Neupro), vil det vanligvis være aktuelt å redusere dosen til symptomene blir betydelig bedre. Endringer i behandlingen bør gjøres gradvis, og man bør gjøre endringene i samråd med fagfolk på området.
Mange vil måtte slutte helt med dopaminagonist.
Da vil det være nødvendig å øke dosen av andre medisiner, særlig de som inneholder levodopa (Madopar, Sinemet, Stalevo). Man bør også vurdere om parkinsonmedisinen kan reduseres. Imidlertid kan en rask og kraftig reduksjon i medisindoser føre til at parkinsonsymptomene forsterker seg, og det kan føre til depresjon, angst og smerter.
Ved overgang fra dopaminagonister til levodopa kan det oppstå problemer ved at medisineffekten blir kortvarig og det kan utvikle seg ufrivillige bevegelser. Det kan da være aktuelt å vurdere operasjon for behandling med dyp hjernestimulering eller pumpebehandling. Flere medisiner er forsøkt som behandling av impulskontrollforstyrrelser hos enkelte personer, blant annet flere medisiner som vanligvis brukes i behandling av epilepsi. Vi vet imidlertid ikke om dette er effektivt.
Psykologisk behandling av impulskontrollforstyrrelser
Impulskontrollforstyrrelsene skyldes i hovedsak dopaminerg medisinering, og behandlingen av disse vanskene gjøres ved å regulere mengden og typen medisiner i samråd med behandlende nevrolog. Sannsynligvis er ikke psykoterapi effektiv som behandling for impulskontrollforstyrrelser ved Parkinsons sykdom. Likevel kan det for noen være aktuelt å benytte seg av psykologiske behandlingstilbud.
Impulskontrollforstyrrelsene kan gi alvorlige konsekvenser for økonomi, familie og parforhold. Impulskontrollforstyrrelser kan være forbundet med skam og skyldfølelse, og for noen er det vanskelig å akseptere sine egne handlinger. Hvis tanker og følelser rundt dette vedvarer over tid og forringer livskvaliteten, kan samtaler med lege eller psykolog være til hjelp.
For familie og parforhold kan impulskontrollforstyrrelser føre til tillitsproblemer, skam og frustrasjon, og for noen det kan være aktuelt å oppsøke par- eller familieterapi for å få bygget opp tilliten igjen.
Dette tilbys både av de offentlige familievernkontorene og av private aktører.
Aleksander Hagen Erga
Professor i psykologi, psykologspesialist; Senter for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus; Institutt for Psykologi, Universitet i Stavanger