Vaskulær og sekundær parkinsonisme
Parkinsons sykdom og de ulike formene for atypisk parkinsonisme er en gruppe hjernesykdommer som har til felles at de svekker funksjonen til strukturer dypt i hjernen som vi kaller basalgangliene. Hvis de samme delene av hjernen rammes av andre sykdommer, vil det kunne gi såkalt sekundær parkinsonisme.»
For eksempel vil ett eller flere hjerneslag kunne gi skader som resulterer i langsomme bevegelser og nedsatt balanse. Dette kaller vi vaskulær parkinsonisme, som betyr at årsaken har med blodårene å gjøre. Vaskulær parkinsonisme rammer oftere beina og gangfunksjonen og i mindre grad armene, sammenlignet med Parkinsons sykdom. Billeddiagnostikk av hjernen med MR vil typisk vise forandringer som kan knyttes til gjennomgåtte hjerneslag eller dårlig blodsirkulasjon. Behandling med levodopa kan forsøkes, men vil ofte ha liten eller ingen effekt.
Andre former for ytre påvirkning kan også i sjeldne tilfeller skade hjernen på en måte som gir parkinsonisme, for eksempel langtidsbruk av visse medikamenter, forgiftninger eller proffboksing.