Hva er MSA?

Pasienter med MSA utgjør ca 10% av alle parkinsonistene og regnes for å være den vanligste parkinson pluss-diagnosen. Diagnosen ble først beskrevet i 1989 av dr. Quinn. Sykdommen har hatt mange navn, noe som har skapt forvirring. Det ble derfor internasjonal enighet i 1996 om at MSA er navnet på diagnosen.

MSA er en nevrologisk sykdom som gradvis forverres. Sykdommen debuterer som regel i 50- 60årene, men kan også forekomme tidligere og det sees en viss overvekt av menn. Gjennomsnittlig levealder er 8-9 år etter symptomdebut, men det er store variasjoner. Diagnosen deles inn i to fordi den rammer forskjellige områder i hjernen:

1. MSA-P:- Utgjør 80% av MSA pasientene. De har motoriske forstyrrelser som tremor, rigiditet og akinesi som hovedsymptomer. Omtrent halvparten vil utvikle ataksi (rykkvise/hakkete bevegelser) og unormale reflekser under sykdomsforløpet. Dette skyldes funksjonstap blandt annet i basalgangliene.
2. MSA-C :- Preget av rykkete bevegelser og dårlig koordinasjon på grunn av forstyrrelser i lillehjernen(cerebellær ataksi). Ataksien kan utarte seg i form av rykkevis gange med falltendens, forstyrrelse i øyets bevegelighet, taleforstyrrelser (dysatri) og rykkvise bevegelser. Noen vil utvikle lette parkinsonistiske trekk og halvparten økte reflekser under nevrologisk testing. Dette skyldes påvirkning av systemene i lillehjernen (Cerebellum).

Noen få pasienter har tegn på skader i alle systemene og har derfor begge variantene.