Vannlatingsbesvær
Det er relativt vanlig å ha vannlatingsproblemer ved Parkinsons sykdom. Vannlatingsbesvær kan arte seg på to måter. Enten som problemer med hyppig vannlating (urgeinkontinens), eller problemer med å tømme blæren (urinretensjon).
Blærens funksjon styres av det autonome nervesystemet (ikke viljestyrt). Ved Parkinsons sykdom kan det oppstå problemer med regulering av blæren, enten i form av at signalene gir over- eller understimulering av blæren.
En overstimulert blære vil gi hyppig vannlatingstrang, problemer med å rekke toalettet i tide eller svak urinstråle. Plager med urgeinkontinens kan forekomme hele døgnet, men for noen oppstår disse plagene kun i dårlige parkinsonperioder eller om natten.Tilstanden bør utredes hos en urolog eller nevrolog med dette som spesialområde. Dersom plagene skyldes Parkinsons sykdom, kan det gis medisiner for å redusere plagene. Inkontinenshjelpemidler fås blå resept og selges hos de fleste apotek og bandasjister.
Dersom blæren er understimulert, vil den ha problemer med å tømme seg helt eller delvis for urin. Det første symptomet på dette er ofte hyppige urinveisinfeksjoner. Disse oppstår fordi urin som blir liggende i blæren gir god grobunn for bakterier. Det kan være nyttig å syrliggjøre urinen med økt inntak av c-vitaminer eller bruke tranebær, slik at bakteriene ikke får like gode muligheter til å feste seg. Tilstanden avdekkes ved en enkel ultralydundersøkelse av blæren, som kan gjøres hos fastlege eller på sykehus. Hvis du stadig går med resturin i blæren, må den tømmes mekanisk ved behov. Slike tømminger utføres av helsepersonell eller av deg selv etter opplæring.
